Kronikk: Vestlandets digitale fremtid
Denne kronikken stod på trykk i BT 19. september 2010.
GJENNOM DE SISTE ukene har Bergens Tidende levert en gripende artikkelserie om trafikkdød. Den kombinerer de personlige fortellingene med et større bilde: Oversikten over hvor dødsulykkene skjer, når de skjer, hva som forårsaket ulykken, og hvem som ble rammet. Gjennom en interaktiv applikasjon lar avisen leserne selv utforske datamaterialet på sine nettsider. Vi som leser får selv se kompleksiteten, og vi kan selv få øye på mønstrene. Jenter er passasjerer, ikke bilførere. Mange unge dør i utforkjøringer. Enkelte veistrekninger er mer ulykkesbelastet enn andre.
DENNE SATSINGEN er bare et av mange eksempler som viser hvordan digitale, strukturerte rådata er en ressurs som kan berike journalistikken. Grunnlaget for artikkelserien er statistikk, stilt til rådighet av Vegvesenet. Bergens Tidende har gjort det journalister skal gjøre: Tatt tak i tallene, og analysert dem og presentert dem for offentligheten via informasjonsteknologi, på en måte som åpner for at leseren selv kan være med på å finne mønstre i materialet. I mediekretser kalles dette datastøttet journalistikk. Linjer av data brukes til å trekke ut ny kunnskap om ulike samfunnsforhold. Ved å plassere data i diagrammer, kart eller visualiseres på andre måter, kan mediene hjelpe oss å forstå mer av komplekse sammenhenger.
Alle piler peker i retning av at mediene fremover, i økende grad, vil etterspørre rådata som kan foredles til viktige fortellinger om hvordan samfunnet er skrudd sammen. Informasjon handler ikke lenger bare om pressemeldinger eller ferdigtyggede konklusjoner, men om grunnlaget for konklusjonene. Spørsmålet er ikke om, men når, det vil tvinge seg frem et nytt regime for informasjonsutveksling mellom offentlig sektor og offentligheten.
DET SKJEDDE NOE i 2009. Flere land i verden, med USA og Storbritannia i spissen, gjorde «åpne data» til en helt sentral komponent i arbeidet for å fornye offentlig sektor. Dette er et informasjonsideologisk paradigmeskifte. Ord som «maskinlesbare formater» og «viderebruk» er blitt en del av terminologien, også på politisk nivå, i de fleste vestlige land. Også Fornyingsdepartmentet i Norge har det siste året lansert en satsing på dette området. Prinsippet er enkelt: Offentlig sektor skal produsere det de er best på, offentlige tjenester. Informasjon om egen virksomhet skal publiseres i et så åpent format som mulig, såfremt det ikke er i strid med personvern - eller av andre tungtveiende hensyn må holdes tilbake.
Gjennom at data tilgjengeliggjøres som rådata kan hvem som helst få analysere og presentere materialet. Det skaper store endringer: Britiske medier, med The Guardian i spissen, har allerede vist at journalistikken får en helt ny og viktigere rolle i samfunnsdebatten. På sitt beste vil åpne data gjøre samfunnet mer demokratisk og transparent, og bidrar til en opplyst samfunnsdebatt.
MEN DATA ER også næringspolitikk. I land der data tilgjengeliggjøres gjennom åpne tjenester, ser vi at kreativiteten blomstrer. Det er internasjonalt vokst frem en flora av selskaper som utvikler gode og lønnsomme tjenester på toppen av slike data. Disse opererer i et sterkt voksende marked - drevet frem av smarte mobiltelefoner og lesebrett. Slik blir dataåpenhet også aktiv næringspolitikk i en tid der markedet for informasjonsbaserte tjenester vokser med eksplosiv kraft. Tyske forskere lanserte nylig en prognose som tilsier at markedet for «apps», mobiltelefoner og lesebrett vil nå 18 milliarder dollar innen 2013. I dette markedet kan de gode ideene ha en eventyrlig vekstrate.
I dette markedet har Bergen gode muligheter for å bygge opp lønnsomme virksomheter. Men skal man utvikle et lokalt klima for slike virksomheter må offentlig sektor på Vestlandet vise vei. Åpne, strukturerte data bør bli en del av informasjons- og næringsstrategien på kommune - og fylkesnivå.
MEDIE- OG teknologiselskapene i Bergen har gjennom de siste ti årene vist at de er godt rustet for det krevende, globale IT-markedet. Flere internasjonalt ledende teknologiselskap har oppstått i nettopp Bergen, i et spennende økosystem av mediehus, forsknings- og utdanningsmiljøer og teknologiselskaper, små og store. Denne næringsklyngen har nå, gjennom det treårige prosjektet MediArena, bestemt seg for å gripe tak i felles utfordringer. En av rammebetingelsene for fremtidig innovasjon er informasjonsideologien som rår i offentlig sektor. Til tross for at offentlighetslovens paragraf 9 sier at offentligheten har rett til å få tilgang også til opplysninger som er elektronisk lagret i databaser, regnes altfor ofte data som «etatens eiendom».
MEDIARENA avholdt nylig et seminar der åpne data var tema, og konklusjonen entydig: Det er, akkurat nå, åpnet et mulighetsvindu. Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune kan, ved å tilrettelegges for verdiskapning på toppen av offentlige data, gi et vesentlig bidrag til teknologi- og mediebransjen i regionen.
Ideene myldrer, og mange av dem vil også bidra til at det offentlige selv forbedrer sin informasjon mot borgerne.
* Hva om rutetider var tilgjengelig for mediehusene, slik at du kan sjekke busstider via din lokale nettavis?
* Kunne vi fått opp en tjeneste som overvåker trafikken og viser hvor køen hoper seg opp?
* Hva vet vi egentlig om bo- og arbeidsmarkeder i regionen?
* Kunne man utviklet en telefonapplikasjon som viser når papirbosset hentes i gaten der du bor?
DEN STILLFERDIGE revolusjonen knyttet til dataåpenhet har vist seg å skape viktigere journalistikk, økt verdiskapning og bedre offentlige informasjonstjenester. Spørsmålet om åpenhet bør være et aktivt, strategisk valg, ikke en salderingspost på administrativt nivå i IT-avdelingen. Åpne data er en råvare for innovasjon, og bør bli en del av en politisk forankret strategi for fremtiden.
Gjennom MediArena vil medie- og teknologinæringen i Bergensregionen fremover invitere til konstruktive og samskapende prosesser der nettopp datastøttede applikasjoner står i fokus. I denne prosessen har Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune en unik anledning til å være med å forme Vestlandets digitale fremtid.
