RSS MediArena

Ny kurs for MediArena

Mon, 28 Nov 2011 15:22:27 +0100

Mye har skjedd siden medieklyngen i Bergen fikk innvilget status som Arenaprosjekt i 2009. En av de viktigste endringene er at de viktigste aktørene i klyngen nå står samlet rundt visjonen om en ny mediebydel - som samlokaliserer mediehus, teknologiselskaper og FOU-miljøer. Fremover vil det være viktig å etablere en god prosess i klyngen, blant annet for å utvikle og finansiere gode fellesfasiliteter i det nye bygget.

Det momentum som det siste året er bygget opp rundt mediebydelen gjør at styret i MediArena vil utvikle en revidert prosjektstrategi for Arena-prosjektets rolle. Anders Waage Nilsen, som har fungert som daglig leder i selskapet, har i samråd med styret valgt å søke nye utfordringer. Rune Smistad er inn til videre konstituert i rollen som daglig leder.

Stillingsannonse (søknadsfrist 13. januar)

Vant innovasjonskonkurranse med forurensings-applikasjon

Thu, 15 Dec 2011 23:59:29 +0100

Offentlig sektor åpner opp stadig mer data om ulike samfunnsforhold, og lanserte nylig portalen data.norge.no. Hvordan kan medieaktører, teknologiselskaper eller vanlige borgere bruke offentlig informasjon som råstoff for nye produkter, ny journalistikk eller nye informasjonstjenester? I forrige uke ble journalister, nettutviklere og studenter invitert av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), Cybernetisk Selskab, Girl Geek Dinners og klyngeprosjektet MediArena i Bergen til å delta på et "hackathon" - eller et kreativt, digitalt juleverksted - der man i løpet av en liten arbeidsdag skal utvikle et nytt nettkonsept. Det ble arrangert to parallelle verksteder, et i Oslo og et i Bergen. Anledningen var International Open Data Day. På MediArena arrangementet på The Hub i Bergen deltok det representanter fra en rekke medie- og teknologibedrifter, samt enkelte mediestudenter og NSD.

Applikasjon for astmatikere
Totalt ble det lansert ti ulike konsepter, med fokus på alt fra digitalt demokrati til norske selskaper som har forbindelser til skatteparadiser. Vinneren av konkurransen ble laget av et lag fra TV2. De utviklet ideen til mobilapplikasjonen "Pust" (presentasjon og telefondemo) , som ved å bruke værdata, pollendata og lokal forurensningsmåling skal kunne varsler og prognoser for luftkvaliteten. Målgruppen er astmatikere og pollenallergikere.
– Vinnerbidraget illustrerer tydelig hvordan data som blir produsert for et formål kan benyttes på nyttige måter for nye brukergrupper. Det viser også hvor langt man kan komme i konseptutvikling gjennom denne typen skapende møteplasser, sier Anders Waage Nilsen i MediArena AS. Blant de andre vinnerne var en kartvisning av offentlige eiendommer, som også blant annet avslører mulige bindinger mellom politiske beslutningstakere og entreprenører.

– Stort verdiskapingspotensial
Åpne data er en svært aktuell politisk sak både på norsk og europeisk agenda. MediArena har i sitt første år også fokusert på den lokale og regionale tilgangen på data.
– Offentlige data er viktige råvarer for applikasjonsutviklere. Jeg ble jeg imponert over kreativiteten og skaperevnen til deltakerne på hackathonet. Dette inspirerer meg i arbeidet med å tilgjengeliggjøre flere offentlige data, sier fornyingsminister Rigmor Aasrud, som selv besøkte de kreative utviklerne under hackatonet på Blindern i Oslo 2. desember.
Fornyingsdepartementet har lagt åpning av data som en fellesføring for alle statlige virksomheter. Difi har laget nye verktøy som forenkler prosessen med å åpne data.) EU vedtok 12. desember en strategi for viderebruk av åpne data, som er forventet å styrke europeisk økonomi med 40 milliarder EUR i året. Strategien åpner også for 100 millioner kroner i ekstra forskningsmidler knyttet til håndtering av data.

HOVEDVINNER:

PUST (TV2s utviklingsavdeling, Bergen)

TV2-teamet vinner et stipend på 10 000 kroner, samt en billett til World Mobile Congress i Barcelona, sponset av Difi og IKT Norge.

ØVRIGE PRISVINNERE: (Dataforeningen har sponset andrepremien og studentprisen og Opera Software har sponset tilleggsprisen)

Andreplass: TIDSMASKINEN (Kamikaze Media, Bergen)
Opera Software tilleggspris: GREIER VI EIER (Even Westvang m.fl., Oslo)
Studentpris: FREMTIDENS BOSTED (Cybernetisk selskap)

KONTAKTPERSONER:

Fornyingsdepartementet: Helge Kvandal, 22 24 47 76 / 402 84 275 hek@fad.dep.no MediArena AS: Prosjektleder Anders Waage Nilsen, 918 14 356, anders@dreis.no

Digitalt juleverksted 2.0

Mon, 21 Nov 2011 10:28:14 +0100

I anledning International Open Data Day, fasiliterer vi i MediArena en idemyldring/workshop for å utvikle nye tjenester basert på åpne offentlige data fredag 2. desember. I samarbeid med våre faste samarbeidspartnere i Design Region Bergen satser vi på masse kreativitet, som glir over i et sosialt og hyggelig samvær ut over fredagskvelden. Det er DIFI, IKT Norge, Girl Geek Dinners, MediArena og Kybernetisk Selskap ved Institutt for Informatikk UiO som står bak de to parallelle arrangement - et i Oslo og et i Bergen. Det er nå lagt ut en oversikt over kriterier og premier for arrangementet.

FORMAT
Her blir det whiteboards, hacking og skribling på servietter! Dagen består av en kort plenumsintroduksjon, intens jobbing i små (gjerne tverrfaglige) team, og deretter en presentasjon av resultatet på en felles plenumssesjon. Slike "hackdays" har vi i MediArena arrangert før - med stort hell: Sjekk hva som ble laget! I løpet av noen hektiske timer jobber ulike team for å komme frem til en konkret applikasjon, demonstrator eller rett og slett en presentasjon av en ide. Dette er vår måte å markere International Open Data Day på. Arrangementet i Bergen vil foregå på The Hub, og det blir enkel (gratis) bevertning til alle deltakere, inkludert pizza under presentasjons-sesjonen på kveldstid.

DATA
Vi har denne gangen fått unik testtilgang til enhetsregisteret - brønnøysunds oversikt over bedrifter og organisasjoner over hele landet. Det betyr at man nå kan eksperimentere seg frem til nye anvendelser av svært data som kun har vært tilgjengelig for kommersielle brukere. Merk at det fortsatt påløper en brukslisens ved kommersialisering.

PROGRAM:
09.30-10.00: Kaffe og registrering
10.00-11.00: Lightning presentations (delvis på videolink)
11.00-15.00: Arbeid i grupper
15.00-16.00: Servering av pizza
16.00-18.00: Presentasjon av de ulike konseptene

Vinnerne blir offentliggjort lørdag.

HVEM BØR DELTA?
Alle som har et hjerte for digital tjenesteutvikling, entreprenørskap, interaksjonsdesign eller digital journalistikk. Vi oppfordrer også studenter til å delta!

TEMA FOR JULEVERKSTEDET
Offentlig sektor publiserer stadig mere åpne data - og har lansert datakatalogen data.norge.no. Målet med denne utviklingen er bedre offentlige tjenester, demokratisering og næringsutvikling i form av viderebruk i applikasjoner og andre sammenhenger.

I Bergen vil vi særlig utfordre deltakerne til å jobbe med medienes bruk av åpne data - enten i journalistikk, visuelle løsninger eller mobile tjenester. Om man vil bygge en demonstrator tar man utgangspunkt i datakatalogen på data.norge.no. Om man vil utvikle et teoretisk konsept kan man også se for seg å benytte data som ennå ikke er tilgjengelliggjort.

PRAKTISK
Alle deltakere har fullt eierskap til det de lager, men DIFI (Direktoratet for Forvaltning og IKT) forbeholder seg retten til å vise frem produktene som eksempler i sitt arbeid med å promotere åpne offentlige data. Arrangementet finner sted på The HUB, Holmedalsgården 3, rett bak "Julehuset" på Bryggen.
Det er opprettet en egen wikiside for arrangementet.

PREMIER
De beste konseptene, både i Bergen og Oslo, premieres av DIFI. Vi kommer nærmere inn på premiene og detaljene rundt juyren i løpet av noen dager.

PÅMELDING:
Meld deg på her!

Inspirasjonsnotat for mediebyen

Fri, 09 Dec 2011 15:37:53 +0100

Det pågår for tiden en rekke prosesser som vil kunne prege både organisering, møteplasser og fellesgoder for media- og mediateknologisektoren i Bergen.

Planene om en mulig mediebydel i Bergen kan, om de blir realisert, bli svært viktig for bransjens videre utvikling.

Selskapet MediArena AS ble opprettet som en operativ virksomhet i forbindelse med at media/teknologi-miljøet i byen fikk tildelt ARENA-status. Dette prosjektet går nå inn i en strategiprosess.

For tiden pågår en mulighetsstudie som utføres av Ipax AS, samtidig som Bergen kommune evaluerer sin innsats på mediefeltet. I MediArena har vi snakket med en lang rekke virksomheter gjennom det siste året, samtidig som vi gjennomførte en idemyldring blant småbedrifter på Manøver tidligere i høst. Vi har utarbeidet en kort rapport som sier noe om:

Den 20. juni vedtok bystyret å utfase det kommunale tilskuddet til Bergen Media By, nettverksorganisasjonen for mediebransjen i Bergen. Dermed er også en viss usikkerhet rundt det organisatoriske.

I vedlagte dokument har vi oppsummert følgende:

1. Våre erfaringer fra klyngearbeid i Bergen, kort oppsummert
2. Resultatet av en workshop med SMBer i kreativ sektor i Bergen.
3. Internasjonale eksempler på bransjesatsninger innenfor digital/kreativ sektor.

Rapporten kan lastes ned her.

Åpen innovasjon ble nytt produkt

Mon, 28 Nov 2011 20:35:17 +0100

MusicDNA er et unikt verdiøkende musikkformat basert på den åpne standarden MPEG-7, utviklet av selskapet Bach Technology fra Bergen. Teknologien er bærer av et stort potensiale, men hvordan skal den kommersialiseres?

Dette var utfordringen som ble gitt til programmere, utviklere og designere fra flere selskaper i medieklyngen i Bergen - og flere ulike bergensartister da MediArena arrangerte “hackday” om musikkteknolog våren 2011. I løpet av noen få, men svært kreative timer, ble det utviklet en rekke ulike konsepter - alt fra forretningsutvikling, til markedsføringsløsninger og ulike sluttbrukertjenester. De aller beste konseptene vant en kontrakt om utvikling av applikasjoner for MusicDNA - og en studietur til Frauenhofer Institute (som er mest kjent for å funnet opp MP3-algoritmen). Blant vinnerne var elektronika-artisten Gisle Martens Meyer som har skrevet en liten bloggpost om konseptet.

– Hackday-formatet gav oss mange gode innspill, både til våre egen forretningsmodell - og konkrete ideer til applikasjoner bygget på toppen av MusicDNA-rammeverket. Vi har utviklet gode relasjoner til flere av deltakerne på workshoppen, sier gründer Dagfinn Bach. I desember lansere den aller første artist-appen for den norske artisten Marit Larsen, og flere er på vei. Ideene som ble skapt på MediArenas hackday har Innovasjon Norge har gått inn med støtte til utvikling av et nytt tjenestelag på toppen av MusicDNA-rammeverket.

Bach Technology har også et tett FoU-samarbeid med avdeling for dataoptimering, institutt for Informatikk ved UiB, der man blant annet har arebeidet med optimalisering av søk/match i Bach Technology sin database med over 13 millioner MusicDNA-fingeravtrykk. Et av resultatet er en meget rask versjon av en app for musikk-gjenkjenning, som ble lansert i August. Slik har Bach-technologies benyttet seg av flere miljøer i innovasjonssystemet i Bergen. Fra fasilitetert idefangst gjennom klyngeprosjektet, via utviklingsstøtte fra Innovasjon Norge og kunnskapsbasert kvalitetssikring i regi av sterke forskningsmiljøer.

Neste mulighet for å delta på en åpen innovasjons-workshop i Bergen er allerede 2. desember. Da ser vi på den nye datakatalogen data.norge.no. Målet er å komme opp med nye ideer til hvordan offentlige data kan benyttes for å berike digitale medier, brukes som råvare i nye kommersielle tjenester - eller hvordan åpne data og nye informasjonsgrensesnitt kan styrke kvaliteten på offentlige sektors tjenester.

Å ta en arbeidsdag utenfor kontorets kjente vegger har i mange tilfeller vist seg å være en god investering. Vårt mål ved denne måten å jobbe på er å få aktører i mediesektoren til å møte potensielle samarbeidspartnere, lære om aktuell teknologi, jobbe tverrfaglig og tvings til å kreativt innenfor en intens arbeidsdag. Flere av ideene som har kommet opp på slike arenaer har vist seg å ha potensiale for videreutvikling og kommersialisering.

Les mer om vårt digitale juleverksted.

NRKbeta og Bambuser varmer opp for Shirky

Tue, 04 Oct 2011 13:06:33 +0200

Clay Shirky vil for første gang gjøre et foredrag i skandinavia, og da Bergen. Men først får vi et par andre glimrende foredrag:

Terrordøgnene på Twitter

Anders Hofseth, NRKbeta, varmer opp for Clay Shirky 27. oktober. Han vil presentere NRKbetas undersøkelse av twitterbruken etter terroren i Oslo og på Utøya.

NRKbeta ville dokumentere og fortelle historiene som utfoldet seg på Twitter under terrordøgnene. De fikk eksklusiv tilgang til 244 034 meldinger, og har valgt ut de mest sentrale til presentasjonen "Terrorenpå Twitter".

Anders Hofseth vil fortelle om hvordan de analyserte og visualiserte dataene, og hvordan historiene og trendene i meldingene fra Twitter åpner for helt nye måter å drive journalistikk på. Les mer

Adler varmer opp for Shirky

Det blir flere innledende foredrag før Clay Shirky inntar scenen den 27. oktober.

Den andre oppvarmeren er svenske Måns Adler, som står bak mobiltjenesten Bambuser. Ved hjelp av et web- eller mobilkamera kan man direktesende videoklipp for et stort publikum.

Adler vil snakke om unnfangelsen av Bambuser og bruken av verktøyet i situasjoner som har vist at det er kort vei fra store politiske hendelser til en skjerm nær deg, eksempelvis opprøret i Egypt. Les mer

Tid: Torsdag 27. oktober kl 12.30 - 17.00

Sted: Peer Gynt-sal, Grieghallen, Bergen.

Påmelding: Arrangementet krever forhåndspåmelding. Påmelding er bindende.

Pris: kr 980,- (ordinær) / kr 450,- (student, husk gyldig studentbevis). Priser er ink mva.

Les alt om resten av programmet for Shirky-dagen, og meld deg på her

Merch, Fuzz, Buzz, scene, film og musikk

Tue, 04 Oct 2011 12:43:28 +0200

Fredrik Saroea fra Datarock, og Gaute Tenold Aase fra Grandpeople var førstemenn på scenen. Merchandise som promomateriell og potensiell inntektskilde var tema for debatten...

Cornerteateret som om et år flytter inn på Marineholmen på Møhlenpris, blir et sårt etterlengtet hus for det frie scenekunstfeltet, samt barna og de unges eget teater...

Stein Bjelland fra nyopprettede Buzz - Bergens investeringsfond for musikk, entret scenen akkompagnert av Lars Marøy fra filmfondet Fuzz...

Prosjektansvarlige bak Bergen Filmklubb og BIFF (Bergen internasjonale filmfestival) var på plass for å gi oss smakebiter fra høstens og program...

Et helt nytt konsept, Perfect Sounds Forever, - "en seanse med perfekte lyder", som går av stabelen 12-15-10-2011 på Bergen Kjøtt, ble presentert av arrangørene...

LES ALT OG MER TIL HER

Clay Shirky til Bergen!

Thu, 08 Sep 2011 11:51:30 +0200

MediArena er stolte over å ha medvirket til at verdens viktigste medietenkere drar til Bergen når han kommer til Norge for første gang. Foreleser, forfatter, entreprenør, blogger og konsulent Clay Shirky har uvurderlig kunnskap om mekanismene som styrer vår aktivitet på nett. I dette foredraget vil han snakke om den sosiale og økonomiske effekten av vår digitale tidsalder. Shirky sier det slik: Det avgjørende for å lykkes vil være å kunne tilby akkurat den plattformen folk vil ha for å møtes, for å dele det de kan - og det de bryr seg om. Organisasjoner som klarer dette kan skape lojale brukergrupper og blir vinnerne. De som ikke klarer det stiller langt svakere i konkurransen om vår oppmerksomhet, våre penger og vår tid.

Besøk våre samarbeidspartnere på Nordiske Mediedager for å lese mer!

Last ned invitasjon

Tid: Torsdag 27. oktober kl 12.30 - 17.00

Sted: Peer Gynt-sal, Grieghallen, Bergen.

Påmelding: Arrangementet krever forhåndspåmelding. Påmelding er bindende.

Pris: kr 980,- (ordinær) / kr 450,- (student, husk gyldig studentbevis). Priser er ink mva.

Meld deg på her:

&amp;amp;lt;div style="font-family: Helvetica,Arial; font-size: 10px; padding: 5px 0pt; margin: 2px; width: 100%; text-align: left;"&amp;amp;gt;&amp;amp;lt;a style="color:#ddd; text-decoration:none;" mce_style="color:#ddd; text-decoration:none;" target="_blank" href="http://www.eventbrite.com/r/etckt" mce_href="http://www.eventbrite.com/r/etckt"&amp;amp;gt;Event registration&amp;amp;lt;/a&amp;amp;gt;&amp;amp;lt;span style="color:#ddd;" mce_style="color:#ddd;"&amp;amp;gt; for &amp;amp;lt;/span&amp;amp;gt;&amp;amp;lt;a style="color:#ddd; text-decoration:none;" mce_style="color:#ddd; text-decoration:none;" target="_blank" href="http://mediedager-spesial.eventbrite.com?ref=etckt" mce_href="http://mediedager-spesial.eventbrite.com?ref=etckt"&amp;amp;gt;NMD Spesial: Clay Shirky&amp;amp;lt;/a&amp;amp;gt;&amp;amp;lt;span style="color:#ddd;" mce_style="color:#ddd;"&amp;amp;gt; powered by &amp;amp;lt;/span&amp;amp;gt;&amp;amp;lt;a style="color:#ddd; text-decoration:none;" mce_style="color:#ddd; text-decoration:none;" target="_blank" href="http://www.eventbrite.com?ref=etckt" mce_href="http://www.eventbrite.com?ref=etckt"&amp;amp;gt;Eventbrite&amp;amp;lt;/a&amp;amp;gt;&amp;amp;lt;/div&amp;amp;gt; &amp;amp;lt;/div&amp;amp;gt;

Lanserer konferanse om teknopolitikk

Thu, 18 Aug 2011 14:34:41 +0200

Island inviterer alle borgere til å bli medforfattere i landets nye grunnlov. Dansker visualisere offentlig data med Google Fusion. Sunlight Foundation er vaktbikkja som kjemper for åpenhet i det amerikanske politiske systemet. Sosiale medier endrer dynamikken mellom borgere, media, politikere og byråkrater. Samtidig sliter politikere og lovgivere med å henge med på de siste verktøyene og mulighetene innen IKT. Teknologiske endringer påvirker alle aspekt ved samfunnet, på godt og vondt.

Teknologi og demokrati
– Vi vil utforske hvordan teknologien påvirker politisk deltakelse og ytringsfrihet, og hvilke utfordringer og muligheter det skaper for media, teknologisektoren, politikere og den enkelte samfunnsborger, sier Bente Kalsnes, kommunikasjonsrådgiver i Origo og en av organisatorene bak Nordic Techpolitics.

Konferansen tar utgangspunkt i den nordiske samfunnsmodellen, samfunnets innovasjonsevne og den enkeltes hverdag. Konferansen vil også ta for seg noen av de mørke sidene - når teknologi påvirker samfunnet i negativ retning.

- IKT har en sentral rolle i alt fra effektivisering av tjenesteproduksjon i norske kommuner til de store samfunnsomveltninger vi har sett i nord Afrika. Det er viktig at vi nå får på plass en konferanse som kan bidra til å styrke en politisk debatt om teknologiens påvirkning på samfunnet, sier Torgeir Waterhouse, direktør for internett og nye medier i IKT-Norge, og en av organisatorene bak Nordic Techpolitics.

”Mer åpenhet” i praksis
Arrangører av Nordic Techpolitics er Origo, Friprog, IKT-Norge og MediArena, i samarbeid med den verdensledende politikk - og teknologikonferansen Personal Democracy Forum i New York. Konferansen vil foregå på engelsk.
– Statsminister Jens Stoltenberg har sagt at vi skal møte voldshandlingene mot Oslo og ungdommene på Utøya med "mer åpenhet, mer demokrati, men aldri naivitet". Konferansen er vårt innspill til hva ”mer åpenhet, mer demokrati" kan bety i praksis, sier Kalsnes.

Blant foredragsholderne er Rigmor Aasrud, fornyingsminister, Håkon Wium Lie, teknologidirektør i Opera Software, Birgitta Jonsdottir, parlamentsmedlem og Wikileaks-aktivst, Island. Se www.nordic-techpolitics.com for mer info om konferanse, programmet og foredragsholderne.

Hva kan vi lære av MediaCity UK?

Mon, 28 Mar 2011 12:05:52 +0200

Moderne og strømlinjeformede bygninger reiser seg mot himmelen på det tidligere industriområdet The Quays i bydelen Salford i Manchester. Det pågår fortsatt innredningsarbeid i de fleste bygningene, men de første BBC-avdelingene er allerede på plass og i løpet av høsten i år kommer den nye mediebydelen til å våkne til liv for fullt. Planen er å invitere partnere til å delta på en studietur i løpet av høsten. I den anledning dro MediArena i forrige uke på rekogniseringstur sammen med Bergen Kommune, Bergen Næringsråd og Bergen Mediaby.

Inspirert som vi er, har vi laget en BETA-versjon av den nye nettsiden Mediebyen.no og publisert en lengre rapport der!

Vår blogg fra Nordiske mediedager 2011

Mon, 16 May 2011 14:14:09 +0200

Velkommen til Titanic!

av Henrik Hylland Uhlving
Nordiske mediedager går mot slutten. Over to dager har norske pressefolk oppdatere buzzword-vokabularet og bedrevet kollektivt selvbedrag...

Skjebneåret

Publisert: 13/05/2011 3:38pm – av Anders Waage Nilsen
Tenkte du at mediebransjen har vært gjennom det grøvste av omstillinger? Tenk om igjen. Det året som kommer vil utfordre medie,...

Fingerclickonomics

Publisert: 13/05/2011 11:21am - av Rune Smistad
Økonomien i de nye, mobile platformene, basert på håndkontroll og sofa lesing, krever nye måter å fortelle historiene på for å bli...

Det vi vet at vi vet.

Publisert: 12/05/2011 3:41pm– av Anders Waage Nilsen
Flere av foredragene under mediedagene, eller mer presist - omtrent alle foredragene under mediedagene, tar utgangspunkt i en eller annen projeksjon....

Nytt mediekonsum, ny journalistikk?

Publisert: 12/05/2011 2:48pm- av Rune Smistad
Sosiale medier og nye platformer betyr et skifte i hvordan journalistikken må forholde seg til pubilkum, og hvordan publikum forholder seg...

Historiefortellerne er de nye rockestjernene!

Publisert: 12/05/2011 12:29pm- av Rune Smistad
Cross media er et flott buzz word, og ellers mest kjent som et mareritt for de som søker penger til...

Algoritme-evangeliet

Publisert: 12/05/2011 11:03am– av Anders Waage Nilsen
Google-historien er en interessant fortelling om et selskap som har etablert giga-business på å bygge infrastruktur rundt mediebransjen. Selskapet har...

Tidenes medieuke i Bergen!

Fri, 15 Apr 2011 09:48:42 +0200

Vi håper både MediArenas klyngedeltakere og aktører hele landet vil ta turen til Bergen denne uken!

VIZRT DAYS (10-11. mai)
På Vizrt Days kan du møte bransjeledende mediehus fra alle verdenshjørner. Fokus er overgangen til nye plattformer, og Vizrts unike teknologi for publisering både på online og mobile plattformer. Her får du en oppdatering på bergensselskapets unike verktøy, og inspirerende foredrag om hvordan de anvendes verden over. Blant foredragsholderne er:

SVT presenterer hvordan de implementerte Vizrt Software i sin organisasjon.
Safdar Mustafa fra Al Jazeera snakker om mobilbasert rapportering fra felt under revolusjonene i Midtøsten!
Peter Buhr fra Axel Springer presenterer hvordan de gikk over til en delt kodebase og langt raskere utviklingsløp.
Gerhard Lang, Chief Engineering Officer, Vizrt Austria, presenterer teknologien bak virtuell sanntidsgrafikk og augmented reality i Fox News og CNN.
Lær å bygge raske og effektive web-TV løsningen i en av worskshoppene.
Kundefortellingen fra oppgraderingsløp til Escenic Content Engine version 5, branding av videoinnhold, annonseinkludering, bruk av Viz Reporter for live-rapportering fra mobiltelefoner og mye mer!

Mer informasjon finner du på Vizrts nettsider. Ta kontakt med Helge Mikael or Ingrid Agasøster så fort som mulig om du vil delta!

MEDIA 3.0 (11. mai)
Dette ettermiddagsseminaret arrangeres av MediArena - og er gratis for deltakere på Vizrt Days og Nordiske Mediedager. I fokus står "the web of data" og refleksjoner rundt en ny medieøkonomi. Sjekk fullt program og påmelding.

NORDISKE MEDIEDAGER (11-14. mai)
Nordiske Mediedager er årets mediehøydepunkt, med seminarer, workshops, prisutdelinger og masse moro. Årets program er variert og fullt av refleksjoner omkring mediebransjens utfordringer og muligheter. Meld deg på! (påmelding stengt)

Snakkes i Bergen!

rNews - et skritt på veien, mot hva?

Fri, 06 May 2011 14:05:16 +0200

IPTC (International Press & Telecommunications Council) er et konsortium av noen av de største aktørene i medie- og telekommunikasjonsbransjen. Da rNews ble lansert på vårparten 2011 – så vi det aller første utkastet til en bransjespesifikk metadatastandard: En anvisning i hvordan nyhetsdokumenter kan bli smartere og kodet slik at andre kan forstå - blant annet - meningsinnhold, teknisk struktur og viderebruksrettigheter. Standarden innebærer nye muligheter både for medieteknologi-selskaper, innholdseiere - og, ikke minst, aktører som ønsker å bruke andres innhold i nye grensesnitt og løsninger. På seminaret Media 3.0 vil Rune Smistad i MediArena gi et overblikk over standarden, mulige konsekvenser - og noen refleksjoner om hvordan medieaktører kan tilrettelegge for verdiøkende bruk.

Introduksjonen er en del av seminaret Media 3.0, den 11. mai fra 12.00-16.00 på Magnus Barfot konferansesenter i Bergen sentrum.
Se programmet og meld deg på! Seminaret er gratis for alle deltakere på Nordiske Mediedager og Vizrt Days!

Les også:
• Les våre syv spådommer om mediafremtiden!
• Bli med i vårt utviklerforum!

Al Jazeera-topp til Bergen

Fri, 29 Apr 2011 12:24:49 +0200

Mustafa er basert i Doha, Quatar og vil holde sitt foredrag på første dag av Vizrt Days. Han vil dele hemmelighetene bak Al Jazeeras unike dekning av revolusjonene i Egypt, Tunisia, Yemen, Bahrain og Libyia. Reporterne bruker mobiltelefoner utstyrt med Viz Reporter, Vizrts applikasjon for live-dekning. Teamet til Mustafa jobber med ulike applikasjoner og løsninger for rapportering i felt, samt utvikling av de digitale nyhetstjenestene til Al Jazeera. Han har tidligere jobbet i Storbrittania for Ericsson, Lucent Technologies og IBM.

• Sjekk Safdar Mustafas blogg!

Safdar Mustafa er bare en av flere svært spennende foredragsholdere i løpet av det som tegner til å bli tidenes medieuke i Bergen. 11. mai arrangerer MediArena et seminar som fokuserer på medieøkonomien (gratis for deltakere på Vizrt Days og NMD - meld deg på!), deretter blir det full rulle med Nordiske Mediedager.

Media 3.0

Tue, 15 Mar 2011 11:51:11 +0100

Utviklingen fra "the web of documents" til "the web of data" peker på overgangen fra en kriserammet industriell medieøkonomi til en medieøkologi med nye naturlover. Hva handler denne teknologien om? Hva får noen til å kalle det "et universelt API på toppen av webben"? Hvilke strategiske og tekniske tilpasninger må gjøres i den enkelte mediebedrift for å utløse merverdier? Hvordan vil en såpass dyp endring i webbens grunnarkitektur prege verdiskapningen, innovasjonssystemene, forretningsmodellene? Hvor plasseres kasseapparatene i de nye verdikjedene for innhold?

(Om dette er "vague, but interesting" - bør du ta deg tid til å se filmen nederst på siden.)

• NÅR OG HVOR: Seminaret arrangeres fra 12.00 til 16.30 i Magnus Barfot konferansesenter. Det serveres kaffe og fingermat (ikke lunsj).

• HVA KOSTER DET? Seminaret er gratis for deltakere på Vizrt Days og Nordiske Mediedager, samt IKT/Mediebedrifter som er medlemmer i Bergen Media By. Øvrige aktører betaler 500 kroner.

• HVEM BØR KOMME? Seminaret egner seg både for strategiske beslutningstakere som vil oppdatere seg på innovasjonsfronten, journalister som er opptatt av datastøttet journalistikk, samt programmere og utviklere i og rundt mediebransjen. Meld deg på her

Vi vil fortløpende oppdatere programmet fremover, men kan avsløre følgende.

12.00-12.50: KEYNOTE: Linked Open Data for Dummies
Linked Open Data er et sett teknologier og metoder som kan revolusjonere måten vi distribuerer, publiserer og presenterer digitalt innhold på. Det pågår allerede prosjekter for å tilgjengeligjøre store mengder offentlige data på en langt mer dynamisk måte enn i dag. Hva handler egentlig Linked Open Data om? Hvilke teknologier snakker vi om. Hvem bruker teknologien i dag? Og hvem vil bruke den i morgen?
Pia Jøsendal, Computas AS.

1300-13.45: KEYNOTE: Data som vare
Islandske Datamarket.com har tatt mål av seg å bli en kommersiell aktør i en verden av åpne data. De lanserer tjenesten med 100 millioner datasett som forteller om endringer over tid knyttet til økonomi, samfunn, natur, industriutvikling. De har utviklet en spennende freemium forretningsmodell, og deler sine refleksjoner om den nye medieøkonomien.
Hjalmar Gislason, CEO - Datamarket.com

14.00-14.30: Vizrt og nettskyen
Vizrt åpner muligheter for å bruke den semantiske webben. I Escenic 5.3 ligger det allerede støtte for bruk av tjenester som Open Calais og Saplo. Hvordan fungerer Hvilke redaksjonelle og kommersielle muligheter åpner dette for presentasjon, integrering mot eksternt innhold og aktivering av "den lange halen av innhold?"
Christian Løverås, VIZRT

14.30-14.50: rNews - et skritt på veien, til hva?
IPTC har lansert utkastet til en ny standard for å knytte metadata til medierelatert innhold. Utkastet rommer både tekniske spesifikasjoner, metadata som beskriver innhold, og metadata om bruksrettigheter og merkantile betingelser. Hvilke muligheter skaper dette for innholdseiere og teknologiselskaper?
Rune Smistad, MediArena

15.00-16.00 Rammeverk for en norsk medieøkologi?
Arenaprosjektet MediArena har fokusert på mulighetene for utveksling av innhold, aggregrering av eksterne data og på tvers av ulike innholdssiloer. Resultatet er beta-versjonen av et åpent, delt metadatabibliotek med tilhørende støttetjenester. Vi demonsterer for første gang systemet, og reflekterer rundt de muligheter dette gir norske mediehus og utviklingsmiljøer.
Håvard Ferstad, Newslex og Anders Waage Nilsen, Mediarena AS

Minner også om at det blir første samling i vårt nye utviklernettverk fra 18-20 samme kveld. "The web of data" i praksis og pizza på The Hub fra 18.00-20.00!

Syv spådommmer om mediefremtiden

Thu, 14 Apr 2011 10:25:54 +0200

Det vi her skriver er basert på en projeksjon, og selvsagt en forenkling. Vi har valgt en horisont på rundt fem år, for at dette ikke skal bli alt for science fiction. Vi har avgrenset oss til refleksjoner rundt systemdynamikken i medieøkonomien. Hvorfor? Fordi MediArena er et klyngeprosjekt som har verdikjede- og samhandlingsperspektiv. Våre spådommer er dels knyttet til webbens tekniske forutsetninger for samhandling. Disse forutsetningene er i ferd med å endre seg dramatisk. Om man er fremmed for det disruptive potensialet i "the web of data" kan våre spådommene være vanskelig å fordøye. Vi står også i fare for å kommunisere i krevende språkdrakt. Vi tar likevel spranget og prøver å sette ord på vårt fremtidsbilde.

Vi vil anspore til mere høyttenkning rundt disse temaene, og vi inviterer derfor til en bloggstafett. Alle som har tanker om temaet - del dem! Bruk gjerne hashtag #mediefremtid på twitter så vi kan spore bidrag. For å sparke igang prosessen utfordrer vi spesielt følgende personer til å komme med sine refleksjoner rundt temaet mediefremtiden - med utgangspunkt i sitt ståsted:

• Ida Aalen, Netlife Research
• Håvard Myklebust i VIZRT
• Pål Nedregotten i A-pressen.
• John Einar Sandvand i MediaNorge
• Henrik Hylland Uhlving, leder Cogino Search

Noe av det vi vil prøve å oppnå er å identifisere områder der mediaaktører kan/bør forene krefter, hvor vi trenger forskning og kompetanse, og hvordan vi kan jobbe sammen for å løse fremtidens utfordringer. Hvis norske medieaktører klarer å enes om å skape nyskapende løsninger på systemnivå, som skaper sunnere markedsbetingelser og et bedre klima for innovasjon i den norske mediefloraen.

Så. Våre spådommer.

1. Først konflikt, så endring
Vi vil de neste årene se økende konfliktgrad mellom brukeropplevelse og opphavsrett. Tjenester som skraper innhold og aggregerer fra ulike kilder vil kunne tilby mer personaliserte og rikere grensesnitt enn mediehus som begrenses av en enkelt innholdssilo. De som innoverer mest på brukeropplevelse, tar andres innhold og presenterer det i egen kontekst. Med betalingsmurer etableres det en prislapp på godt innhold overfor sluttbruker. Men hva med prissetting mellom innholdseier og distributører? Noe av problemet i medieøkonomien er bransjen mangel på kultur for rik lenking, eller gjenbruk av andres journalistiske arbeid på kommersielle betingelser. Dette problemet speiles også i nettmedienes tendens til å omskrive hverandres saker. En gravesak som det er brukt månedsvis på, har langt lavere kommersiell verdi i dag, enn i tiden da avisen var alene om nyheten helt til neste morgen. John Einar Sandvand har skrevet godt om konflikten mellom det personaliserte magasinet Zite og ulike innholdseiere - der smertegrensen ble nådd. Denne konflikten vil kunne møtes med strengere krav til regulering - men erfaringer fra musikkindustrien tilsier at aktiv obstruksjon av innovasjon ikke nødvendigvis er i innholdseiernes interesse.

2. Den semantiske webbens gjennombrudd
Etter årtier med teoretisering, og feilslåtte forsøk på å etablere topic maps som en bransjestandard, er den semantiske webben, også kalt the web of data, endelig i ferd med å få sitt definitive gjennombrudd. Prinsippet om å dele på metadata (beskrivende termer og definisjoner) i nettskyen gjør at man åpner for en overbygning på toppen av ulike systemer, datakilder og språk. Den semantiske webben kan inkluderes i HTML5 gjennom RDFa, noe som har skapt oppsiktsvekkende kortsiktige effekter både knyttet til usability, søkemotoreffekter og merutnyttelse av eget (og andres) innhold. Den viktigste umiddelbare effekten er å bedre strukturert innhold i egen silo, berike on-the-fly med åpne datakilder. Men dette er bare begynnelsen. Enkelte aktører, blant annet det europeiske LOD2-prosjektet og vi i MediArena, utforsker den semantiske webbens potensiale som et rammeverk for deling av lisensmodeller og forretningsprinsipper. Creative Commons sine lisenser er allerede generisk nok til å kunne representeres som Linked Open Data. Men hva skjer hvis vi lar en kommersiell meta-informasjon (kommersielle lisenstyper og forretningsregler) følge hvert enkelt innholdselement? Vil det åpne for at man kan slippe innholdet sitt ut i et åpent marked? Åpent - ikke som i gratis, men som i fritt - og fullt av kommersielle muligheter?

3. Fremvekst av en mer universell markedslogikk
Regulering av et marked trenger ikke bety innskrenkning av dynamikk. Regulering kan også stimulere til økt dynamikk - på kommersielle betingelser. Vi tror det vil vokse frem et savn etter universelle markedsmekanismer - basert på tekniske og juridiske åpne standarder som gjør det mulig å selge og kjøpe enkelte innholdselementer friere enn det som er dagens praksis. Forutsetningene for å oppnå dette er bedre sporbarhet og universelle forretningsmodeller med avregningsmekanismer. Dette både gjøre det mulig for innholdseiere å bruke syndikering (salg av eget innhold til tredjepart) for å tilføre merverdi på eget innhold. Men da snakker vi ikke om syndikering i tradisjonell forstand. Clay Shirke har spådd syndikatenes død, og etterlyst nye modeller som speiler webbens åpne aktørbilde, de mange veiene til det gode innholdet - og lesernes illojale natur. Vi tror det den semantiske webben er bærer av de mekanismene som må på plass for å kunne utveksle enkeltstående innholdsbiter. Å etablere sunn samhandling i ethvert marked kreve forutsigbare markedsvilkår og kjøreregler. Innhold må få en prislapp. Hvordan ser denne “prislappen” ut? Hvordan implementeres den teknisk? Vår analyse peker på bruk av rikere metadata, og mer utforskning rundt temaer som standarder, kjøreregler og digitale knutepunkter.

4. Mere rådata - mere kompleksitet!
Om du tror vi har sett informasjonsalderens fulle potensial - tro om igjen. I disse dager velter det en flodbølge av data innover oss. Offentlig sektor og andre aktører åpner opp sine datastrømmer for viderebruk i nye og dels kommersielle sammenhenger. En del av journalistikkens oppgave vil i økende grad bli kunsten å lese, analysere, kombinere og visualisere data. Det å lete etter strukturelle mønstre i tekst og analog statistikk har lenge vært viktig, men utfordringen fremover blir å utvikle teknikker og verktøy for å analysere data fra ulike kilder og med høyere kompleksitet. Her åpner det seg nye rom for aktører som tenker nytt. Det vil bli et marked for aktører som konverterer ustrukturert innhold til strukturert innhold, lager generiske modeller som leser og tolker data, et marked for visualiseringsapplikasjoner, og et aktører som som tjener penger på å forenkle tilgangen til data. Et ferskt eksempel er etableringen av datamarket.com (som forøvrig vil presentere sin forretningsmodell på MediArenas seminar Media 3.0 11. mai i Bergen!)

5. Hvert nettsted - sitt API?
I dag publiserer vi dokumenter på webben. Med den semantiske webben blir dokumentene til data. Slik blir også de tradisjonelle mediehusenes redaksjonelle innhold mulig å distribuere, på linje med andre datasett. Dersom en innholdseier velger å strukturere opp innholdet sitt basert på standardiserte metadata (deskripter, lisensinformasjon, teknisk informasjon) som deles med andre, kan man etablere et API - en del av en kommersiell strategi. Man kan tilgjengeliggjøre eget innhold for andre forhåndsvisninger (distribusjon av rike lenker tilbake til eget innhold) eller i fulltekstversjoner (syndikering). Bloggosfæren er i økende grad knyttet mot the web of data. Det er også New York Times, BBC og The Guardian. Fellesnevneren er at de deler sitt deskriptive vokabular mot omverdenen. Jo flere aktører som enes om åpne deskriptive og merkantile standarder, jo mer kommersiell kraft vil man se i slike strategier, og jo vanligere vil denne formen for distribusjon bli. Et fortsatt umodent med godt eksempel er hvordan Information.dk deler metadata med både New York Times og Wikipedia, og distribuerer både fritt innhold (wikipedia) og rike lenker til proprietært innhold (New York Times) på sine mashup-baserte temasider.

6. Rikere fortellerteknikker
Med data som råvare og nye rike multimediale formater, utvides den narrative verktøykassen. Interaktivt og visuell historiefortelling er allerede på vei inn i redaksjonen, stadig flere redaksjoner omfavner koden - ikke bare som et verktøy, men som et språk. Bruken av grafikk, tekst, multimedialt innhold i kombinasjon med at tv-mediet presenteres i beriket webutgave vil trolig føre internettbaserte tv-opplevelser og nettavisen nærmere hverandre. Også her vil lenkede data kunne få en stor betydning. MPEG-7-formatet gir grunnlag for å beriking av alt fra videofiler til musikkfiler med rike metadata. Det vil øke interaktiviteten, endre brukeropplevelsen og skape grunnlag for å berike med komplementær informasjon (fra egen og andres innholdsunivers). Ved at hvert mediehus "granulariserer" innholdet sitt, bryter det ned til små byggeklosser som kan brukes og gjenbrukes i ulike sammenhenger, skaper det også et stort potensiale for å tenke nytt rundt brukeropplevelse. Blant norske aktører som har sett forretningspotensialet i mpeg 7, er MusicDNA som nå inviterer norske utviklingsmiljøer til å revolusjonere musikkindustrien.

7. Etablering av digitale fellesgoder - på norsk?
Med alle disse dataene, innholdsstrømmene - og med en høy innovasjonstakt i presentasjonslaget tror vi det vil være nødvendig å identifisere 1) måter å forvalte rike metadata i fellesskap på og 2) en infrastruktur i form av webservices som regulerer samhandling. Kall det gjerne digitale fellesgoder. Mediebransjens svar på bankenes standardiseringskontor, som ivaretar infrastrukturen mellom bankene, BuildingSmart-prosjekter som ivaretar felles metadata i byggebransjens verdikjede og Open Travel Alliance som har muligjort en dynamisk heldigitalisering av fly- og leiebil- og hotellmarkedet. Basert på vårt fremtidsbilde er standarder, standardforvaltning og utvikling av en felles digital infrastruktur en forutsetning for innovasjon på systemnivå i den norske mediasektoren. Og norsk er, faktisk, et stikkord. For semantikk handler om språk. Sammen med selskapet Texturgy utvikler vi en norsk demonstrasjon av det Open Calais har gjort på de store verdensspråk, og Saplo har gjort på svensk. Texturgy (leverer allerede løsninger som autotagger innhold og gjør tags til linked data) er et eksempel på en ny aktør i et mediemarked med nye behov.

Hvordan møte fremtiden? Våre anbefalinger:

• Norske medier bør åpne opp og dele sine metadata. Å orientere seg mot IPTC (slik MediaNorge og NTB gjør) er en god start. Dette for å tilrettelegge for en gradvis harmonisering av metadata, og for å kunne kontekstualisere redaksjonelt innhold på nye måter.

• Samtalen om digital infrastruktur bør løftes opp på bransjenivå, eksempelvis i MBL. Man bør sikre mer forskning, og støtte opp under prosjekter som eksperimenterer med nye modeller for kommersiell innholdsutveksling.

• "The web of data” bør anerkjennes som en ny disruptiv endring som må møtes proaktivt og mulighetsorientert, ikke med gjenstridig tilpasning.

• Software-aktører og innholdseiere bør i fellesskap legge til rette for tidlig adapsjon og mer kompetanse rundt rike filformater og tekniske standarder som mpeg-7 og RDFa.

• Prat mer, ikke bare om utfordringene inni hver innholdssilo, men utfordringen med samhandling på tvers! En god arena å starte samtalen er seminaret Media 3.0 den 11. mai i Bergen - som en opptakt til Nordiske Mediedager!

• Lek mer, eksperimenter mer, ikke bare i egne sandkasser - men på tvers av tradisjonelle konkurrentbarrierer og i dialog med små aspirerende teknologimiljøer.

PS: Oppdatering, 15. april:

Dagen etter at denne kommentaren ble publisert kom meldingen om at IPTC lanserer rNews, en standard for metadata basert på RDFa. Rasjonalet bak denne satsningen likner veldig på vår analyse. "The wider its adoption across news channels, the greater the chance of innovative apps cropping up that can help publishers increase engagement with their audiences", sier utviklerne. Og en bred implementering i norsk kontekst, vil kreve tilrettelegging av en bransjestandard som speiler norsk opphavsrett og norsk språk.

MediArena etablerer utviklerforum!

Tue, 05 Apr 2011 00:24:04 +0200

Målet med utviklerforumet er å skape relasjoner på tvers blant de som jobber med software/applikasjons/systemutvikling i medieklyngen i Bergen. Nettverkssamlingene vil ha et faglig fokus, og søke å holde utviklere oppdatert på ulike relevante temaer! Det legges opp til 4 samlinger i året - hvert med ulikt fokus og innleide kompetansepersoner som holder foredrag. Deltakerne kan selv være med på prege hvilke temaer som skal tas opp på nettverkssamlingene. Arrangementene avholdes på kveldstid, og det serveres enkel bevertning. Deltakelse er gratis for IKT/mediebedrifter i Bergensregionen.

Neste samling:
Første utviklerforum blir avhold 11. mai på The Hub (bryggen) fra 18.00-20.00 med muligheter for å ta seg en tur ut senere. Det serveres pizza og forfriskninger. Tema for første utviklersamling blir The Web of Data i praksis, med fokus på SPARQL/RDF. Ved David Norheim, Computas AS.

Meld din interesse:

JEG ER MED!

TV 2 satser internasjonalt på web-tv-teknologi

Wed, 30 Mar 2011 11:39:40 +0200

TV 2 var tidlig ute med å etablere en egen nettbasert distribusjonsløsning. Siden starten i 2000 har TV 2 Sumo blitt videreutviklet både innholdsmessig og teknologisk, i takt med at antallet abonnenter vokste kraftig. TV 2 har hatt et tett teknologisk samarbeid med partnere som Microsoft og Akamai. Nå er teknologimiljøet i TV 2 Sumo skilt ut i et eget selskap, heleid av TV 2, med base i Bergen og et titalls ansatte.

Brukes i Sverige og Finland
Teknologien som TV 2 Sumo baserer seg på er allerede solgt til svenske TV4 og finske MTV3. Løsningen tilpasses nå mobiltelefoner, mediebrett, spillkonsoller, flatskjermer og Blu-ray-spillere med nettilgang.
- Vi har i dag et forsprang på våre konkurrenter. Dette skyldes først og fremst at vi har vært tidlig ute, og at vi derfor har opparbeidet solid kompetanse og erfaring. Video-streaming og brukergrensesnitt for web-tv blir stadig mer komplekst. Nye skjermer og bokser skaper behov for nye videostrømmer og formateringer. Vi har kommet langt i denne utviklingen, derfor er også vårt produkt attraktivt for andre kringkastere. Skal vi klare å henge med i den raske teknologiutviklingen som skjer nå, er det en stor fordel at vi har flere ben å stå på. Det er en viktig grunn til at vårt teknologimiljø flyttes ut fra TV 2 og over i et eget aksjeselskap, sier Helge Høibraaten, direktør i Vimond Media Solutions.

Det nystartede selskapet satser internasjonalt på utvikling av gode tv-løsninger.

- Vi jobber med flere konkrete prosjekter som kan ende ut i nye kontrakter, både i Europa og andre verdensdeler. Og med flere kunder blir det lettere for oss å videreutvikle tv-løsningen vår, samtidig som det blir enda viktigere for elektronikkprodusentene å støtte den i sine produkter, sier Glenn Skare Pedersen, teknisk direktør i Vimond.

Stor kontrakt med Canal+
Vimond Media Solutions har allerede inngått en ny storkontrakt. Svenske C More Entertainment AB, som står bak CANAL+ i hele Norden, skal nå bruke Vimond-løsningen til sin satsing på nettdistribuert tv. C More eies av svenske TV4, som allerede har benyttet løsningen i flere år.
- For CANAL+ er distribusjon over internett et strategisk satsningsområde. For oss er det derfor viktig å ha en teknisk plattform som både gir suverene opplevelser for våre kunder og er fremtidsrettet i forhold til morgendagens små og store tv-skjermer. De positive erfaringene som TV4 har med løsningen, gjorde det naturlig for oss satse på et samarbeid med Vimond Media Solutions, sier Henrik Nilsson, Nordic New Business Manager i C More Entertainment.

Vil du revolusjonere musikkbransjen?

Thu, 17 Mar 2011 13:13:52 +0100

Oppdatering: MusicDNA/mpeg7 hackday (14.04.2011)

Få kjenner til det, men den nye musikkrevolusjonen kan starte i Bergen! Gjennom Selskapet MusicDNA har Bach Technology fra Bergen utviklet et unikt verdiøkende musikkformat basert på den åpne standarden MPEG-7. Den representerer en langt rikere måte å markedsføre artister på, og kan potensielt tilføre kommersiell merverdi på eksisterende lydfiler.

Se også: Program for dagen!
Se også: MediArena lanserer utviklernettverk!

Sammen med MusicDNA inviterer nå MediArena i samarbeid med Design Region Bergen utviklere og designere i lag på 2-4 personer fra Bergensregionen til å lage de aller første kommersielle tjenestene. En unik mulighet for å få et forsprang innenfor det som kan bli et viktig rammeverk for verdiøkende tjenester basert på digitale musikkfiler! Vi har invitert flere kjente bergensartister til å stille opp, blant dem Real Ones, Ugress - og med flere interesserte artister med sterke navn nasjonalt og internasjonalt (to be updated). Selskapet har i det siste gjennomført en internasjonal emisjon, de har scannet 7,1 millioner lydfiler (deriblant nesten all norsk musikk), og er allerede tatt i bruk på de første webtjenesten, deriblant Sina.com, Kinas største Internett-portal og den nye norske tjenesten beat.no. Beat.no vil være representert i juryen, sammen med Music DNA og MediArena.

Påmeldt per 26. april:
• Reaktor
• Haltenbanken
• Andy Scisco
• Fludo AS
• Alf Gundersen AS
• NewsLex
• Depui Music
Være med? Klikke på den grønne knappen!

Arrangementet blir basert på suksessen med vårt digitale juleverksted, en workshop i "hackday-format" på dagtid den 28. april - med presentasjon av vinnerkonseptet foran hele byens kulturelite på bransjetreffet Manøver om kvelden.

Praktisk:
• Vi åpner for at totalt 10 utviklerteam på minst to personer stiller på en heldags workshop. Arrangementet finner sted på Grand Hotel Terminus. Etter en kort introduksjon går utviklerne sammen med artisten/bandet og bruker en dag på å konseptualisere, programmere og komme så langt som mulig i ferdigstillelse. Det lages også en presentasjon av konseptet som juryen kan vurdere.

• I forkant av arrangementet vil deltakerne bli presentert for et SDK (Software Development Kit) med dokumentasjon og nødvendige tilganger til rammeverket. Vi tilbyr også en en halv dag med opplæring til påmeldte lag i forkant av arrangementet.

Les alt om MusicDNA til hackday

Hva skal lages?

• Utfordringen vi gir deltakerne er følgende. Hvordan kan man, i lys av Mpeg-7 og MusicDNA, lage løsninger som tilfører kommersiell merverdi til en artist? Hvordan kan man bidra til kunstnerisk berikelse (digital "coverart")? Hvordan kan man forbedre navigasjonen og nytteverdien for sluttbruker? Hvordan kan man øke interaksjonen mellom artist og tilhengere? Juryen vil vurdere resultatet i lys av den eller de utfordringene man har valgt å fokusere på!

• Man kan enten utvikle en spesifikk løsning for en spesiell artist, eller et mer generelt rammeverk - eksemplifisert ved et band.

Kompetanse i hvert team
Vi oppfordrer hvert team til å ta med seg minst en programmerer og en designer. Man kan velge mellom to alternative løsninger:

• Om man vil lage en dypintegrert applikasjon med offline-funksjonalitet bygger man dette på playerens SDK (Software Deveopment Kit), og utvikleren bør helst beherske C++ og Nokia QT.

• Om man vil lage en online versjon, bygges denne på MusicDNA Live API m. tilhørende dokumentasjon. Dette er en REST webservice med søk, anbefaling og identifikasjon av musikk. Forøvrig velger man fritt plattform, utviklingspråk og design. Det er også mulig å plugge inn eksisterende nettløsninger.

Den eneste føringen som ligger på design er at hver app må ha et definert tittelfelt og et app-ikon i tråd med spillerens malverk.

Økonomiske insentiver
MediArena stiller med forfriskninger, lunsj og en middag for deltagende artister og utviklere. Vi vil også gjøre vårt for at pressen er tilstede og sikrer publisitet rundt deltakerne.

Siden dette er et pilotprosjekt tilbyr MusicDNA 10% av inntektene til hvert team for de første appene. Artistene får 80-85%. Teamet bestemmer selv prisen på appen.

Det kåres en vinner om kvelden, i forbindelse med Manøver-arrangementet. Foruten heder og ære får dette teamet en kontrakt med MusicDNA om å utvikle playerens SocialMedia App (scope og pris avtales direkte med MusicDNA).

Ferdigstillelse frem til lansering gjøres i samarbeid med MusicDNAs utviklerteam hos Fraunhofer Insititute, av enkelte kjent som fagmiljøet som utviklet MP3-formatet. Her har man altså en unik mulighet til å få et forsprang og et nettverk når det gjelder anvendelse av fremtidens digitale muskkformat.

Påmelding:
Vi oppfordrer interesserte selskaper til å melde seg på, og vil gi plasser til deltakerne etter førstemann til mølla-prinsippet.

Fakta om MusicDNA
• MusicDNA evner å legge en rekke typer artist-relatert info inn i selve lydfilen, uten å endre lydformatet. MPEG-7 gir plass til 32GB tilleggsinformasjon i hver lydfil.

• Playeren vil åpne for en rikere medial opplevelse på toppen av lydfiler brukeren allerede sitter på. Den vil også åpne for å kjøpe egne artist-applikasjoner der du kan få tilgang til rikt innhold fra artisten. Eksempelvis gir MusicDNA muligheter for å la artist/management oppdatere lydfilen direkte inn i sluttbrukerens mobiltelefon, tablet, PC eller neste generasjons hjemme-stereoanlegg, f.eks hver gang det foreligger en ny utgivelse eller en ny turnéplan/konsert.

• MusicDNA-playeren (inkl. appene som utvikles) vil være tilgjengelig for Android, Mac OS og Windows.

• Størrelsen på en MusicDNA-beriket lyd-fil vil vokse over tid ved stadig mer medialt innhold og integrering av nye App´er. Men med dagens raske utviklingen innen lagringsmedier (minnekort på 1TB er allerede annonsert), vil det i fremtiden ikke være noen begrensninger.

• Et av elementene i MusicDNA-fil er et unikt “teknisk fingeravtrykk “i hver låt som beskriver egenskaper i selve lydfilen (tempo, lys, mørk, energi, m.m.). Sammen med to ledende DSPs ("Digital Service Providers") har MusicDNA allerede analysert 7,1 millioner lydfiler.

Internasjonal presse om MusicDNA:

BBC: MP3 pioneers launch 'deluxe' file
THE GUARDIAN: MusicDNA – new digital file that is son of MP3 unveiled
BILLBOARD: Next Generation MP3 Unveiled
REUTERS: Tech group to launch digital music file successor
WIRED: Is the World Ready for the Successor of the MP3?
HYPEBOT: The Fate of a format: Will MusicDNA Catch on?

Hva sa vi til næringsministeren?

Wed, 09 Mar 2011 00:55:33 +0100

Sammen med flere andre bransjer fikk representanter for IKT, design og media anledning til å gå sine innspill til næringsministeren. Her er en kort oppsummering av de innspillene næringsministeren fikk fra aktører i vest:

• Mediebydelen. Både MediArena og TV2 løftet fram den langsiktige betydningen en samlokalisering i en egen mediebydel på Nøstet kan få for medieklyngen i Bergen. Det ble lagt vekt på det unike innovasjonsmiljøet som kan oppstå dersom aktører som TV2 (og kanskje NRK?), samlokaliseres med deler av universitetsmiljøet, teknologiselskaper og mindre innholdsleverandører. Ministeren ble bedt om å oppdatere seg på planene, og bidra til at planene lar seg realisere.

• Miljøvennlig datalagring. MediArena trakk også frem de enorme ringvirkningene det vil kunne få om Vestlandet posisjonerer seg i markedet for grønne datasentre. Dette representerer et unikt potensiale for et nytt industrieventyr, der kortreist miljøvennlig energi igjen vil bli et konkurransefortrinn for fjordområdene på Vestlandet. En regional satsning med regjeringens drahjelp vil kunne skape store ringvirkninger.

• IKT-innovasjon i offentlig sektor. Det er et stort uforløst potensiale for utvikling av applikasjoner og digitale løsninger i offentlig sektor, særlig i lys av den store flommen som nå kommer av åpne offentlige data. Anbudsregimet bygger på innkjøp av kjente teknologier, og bidrar i liten grad for en nyskapende tjenester. Hvordan kan vi bedre legge til rette for innovasjon mellom offentlig sektor og mylderet av kreative utviklingsmiljøer? Vi oppfordret næringsministeren til å stimulere til utprøving av nye formater for offentlig utvikling av digitale tjenester, slik vi prøver å bidra til i prosjektet Bergen Open.

• IKT og design fremmer innovasjon på tvers av bransjer. Innovasjon Norges sektorsatsning på IKT og kulturnæringene er lagt ned, og det fokuseres på tradisjonell industri. I denne forbindelse ble det framhevet av både design og IKT representerer viktige motoreri forhold til mye av den innovasjon som skjer i andre sektorer. Det trengs derfor et tydeligere virkemiddel-satsning på disse områdene, både når det gjelder nærings- og forskningsmidler.

• Bedre støtteordninger for spill. De nye støtteordningene for filmproduksjon vektlegger barn og unge. Men det er ikke i dette segmentet de store internasjonale markedene befinner seg. Turbo Tape Games fremhevet viktigheten av bedre ordninger for spillstøtte til alle typer spill, samt at næringens insentivordning er for dårlig, noe som fører til utflagging av de selskapene som lykkes.

• Teknologioverføring og såkornfond. Flere aktører vektla viktigheten av å kommersialisere flere gode ideer som oppstår i forskningsmiljøer, og viktigheten av at selskaper i kommersialiseringsfasen tilføres kapital. Det ble bedt om nye tilskudd til såkornfond, slik at man kan fortsette å dra med seg nye virksomheter i investeringsporteføljen.

Alt i alt et interessant møte, med mange konkrete og gode forslag fra ulike sektorer!

Vestlandet kan bli verdens datalagringshovedstad

Tue, 08 Mar 2011 15:59:41 +0100

Det er knyttet stor spenning til lokaliseringen av CERN sitt datasenter "Tier-0". Dette er stedet der de gigantiske datamengdene lagres og prosesseres. Grønn energi står helt sentralt i utlysningen, og vil sammen med sikkerhet, stabilitet og nett-infrastruktur være en viktig faktor. Innovative hoder på Vestlandet, i regi av selskapet Blue Fjords, har klart å sannsynliggjøre at Luster ved Sognefjorden er det perfekte stedet, og ligger nå godt an i den gjenværende gruppen av aktuelle lokasjoner. Dette, og flere andre prosjekter på Vestlandet, peker på potensialet for et nytt industrieventyr. IKT Norge har i rapporten "Sky og Fjordane" fra 2009 påpekt det samme potensialet.

Kortreist strøm
Blue Fjords sitt konsept benytter seg av den fordelen Norge, og da spesielt vestlandet, har med grønn, stabil energiproduksjon - vannkraft. Et datasenter forbruker enorme mengder energi i løpet av et år. Ikke bare til drift av servere og datatrafikk, men også kjøling. De fleste steder i verden drives dataentrenes kjøling med hjelp av elektriske vifter. Bluefjords sin nyskaping på datasenterfronten benytter seg av vannkjøling. Nærmere bestemt fjellhaller, rett ved fjorden med continere fulle av servere, hvor hver continer kjøles av sirkulerende isvann fra elver og innsjøer i nærheten. Selve idékonseptet ble utviklet for 3 år siden, ut fra et forskningsprosjekt innen digital media distribusjon, støttet av Norges Forskningsråd, og utført av Bergen-selskapet Bach Technology AS.

IT-bransjen står for tur til å bli avkledd som miljøsynder, og aktørene vet det. Verdens datasentre forbruker mer energi enn flyselskapene årlig, og grønn IT vil bli et konkurransefotrinn inne relativt kort tid. Særlig siden behovet for lagring og prosessering stiger eksponentielt på verdensbasis, og energi blir dyrere. Miljøregningen vil komme, og såvel forbrukere som leverandører vil måtte være med å betale. Grønn IT vil derfor både spare miljøet, og kostnader. Datasentre skaper nye muligheter for kriserammede industribygder. Nærhet til strømproduksjon er igjen blitt et konkurransefortrinn, både på grunn av strømtapet og på grunn av forsyningssikkerheten. Området rundt Luster betyr også garantert strømleveranse, med kraftverket både i Luster og backup fra Årdal i umiddelbar nærhet.

God infrastruktur
Men det stopper ikke der. Luster og omegn kan også by på svært kort vei til nærmeste sluttpunkt for UNINETT (som kommer sør fra Bergen), Norges del av hovedlinjene for internett. Dette betyr mindre innstallasjoner som trekker strøm for å få høyhastighetslinjer til datasenteret. I tillegg har man i Luster og omegn fiberlinjer fra Sognenett som går over østover inn i landet. Sikkerheten for leveranse av høyhastighetslinjer kan dermed ikke bli bedre. Selve infrastrukturen rundt et datasenter i en fjellhall på vestlandet viser seg også å være ideell, sammenliknet med mange konkurrenter. Det er flere flyplasser rett i nærheten, og transporten av containere med servere kan foregå via skip som kan frakte dem helt fram til døren.

Selve konstruksjonen for datasenteret i Luster er sentrert rundt noe vi er gode på i regionen: En tunnel. I en avlang fjellhall kan man bruke kraner til å frakte containere inn og ut, og koble dem opp som moduler til kjøling og strøm. Dette er en kostandseffektiv konstruksjon, og Norge har allerede høy kompetanse på bygging av tunneller. Bygging i fjellet betyr også seimisk stabilitet. Sikkerhet er også langt enklere enn store frittstående bygg, som gjerne ligger i åpne landskap. Dette er et viktig poeng for såvel kundene, som leverandørene av datasentertjenester. Norges politiske stabilitet er også et argument som taler til vestlandets fordel.

Flere prosjekter
Luster er ikke alene om å tenke datalagring som fremtidig næringsvei. Prosjektet I Lefdal Gruve har fått mye oppmerksomhet. Lefdal Gruve er verdens største olivingruve, lokalisert midt mellom Måløy og Nordfjordeid i Sogn og Fjordane. Gruven har store bergrom i seks nivå med totalt utbyggbart areal på ca 120.000 m2, og er dermed allerede verdens største råbygg for datasenterbruk. Beliggenhet rett ved fjorden gir mulighet til kostnadseffektiv kjøling med bruk av Local Hosts unike, egenutviklede kjøleteknologi. Det er rikelig tilgang til energi fra fornybare energikilder i området (vann- og vindkraft) og sterk fiberinfrastruktur.

Det er en spennende tanke. Men datasenter-visjonen har så langt skapt mer oppmerksomhet enn kunder. Det vil i såfall kreve at både lokale, regionale og nasjonale myndigheter bidrar til å tilrettelegge gode rammebetingelser, at FOU-miljøene fyller på med kortreist kompetanse og at næringen griper muligheten for å posisjonere Norge i dette markedet.

Vi ønsker Blue Fjords og Luster kommune lykke til, og ser med spenning på hvordan synergiene blir for regionens IT-avhengige næringer i årene som kommer.

Følg med på Vestlandsrevyen onsdag 9. mars.

Les også
Cern vil bli Norgesvenn (Dagens IT)

Nå er Norge CERN-favoritt (Teknisk Ukeblad)

Girl Geeks – foren dere!

Wed, 23 Feb 2011 15:27:37 +0100

Vi som jobber i et klyngeprosjekt kommer i kontakt med mange bedrifter, der vi treffer dyktige mennesker både på ledernivå og operativt nivå. De tradisjonelle medievirksomhetene er preget av en høy andel dyktige kvinner. Men med en gang man snakker om det å skrive kode, eller å sitte i strategiske lederposisjoner for teknologibedrifter, er det desverre alt for langt mellom kvinnene (med noen meget hederlig unntak).

Det er slett ingen naturlov at JSON, HTML5 og CSS3 skal være guttenes domene. Historien har vist at mannsdominerte yrker oftest er et resultat av kultur og fordommer, ikke biologi. Det kan fortsatt finnes glasstak i enkelte organisasjoner - som bidrar til at kvinner ikke rekrutteres til i lederposisjoner. Men den viktigste utfordringen er kanskje mangel på kunnskap om mediatech-bransjens mange muligheter når kvinner tar sine kritiske karrierevalg i studentfasen. For for få kvinner velger å utdanne seg og satse på en karriere i denne bransjen. Når det gjelder mediateknologi og digital tjenesteutvikling er det ingen grunn til kvinneunderskuddet. IKT-sektoren skaper fremtidens løsninger - og er i ferd med å forandre samfunnet på ganske grunnleggende vis, langt ut over mediehusene. Ulike blikk ser ulike løsninger. Om flere kvinner valgte en teknologiutdannelse i denne regionen, ville næringsklyngen på Vestlandet fått enda et fortrinn i innovasjonskappløpet. Dette er en rekrutteringsutfordring klyngen bør ta på alvor!

Heldigvis finnes det jenter som tar skjeen i egen hånd. Ildsjeler har nå etablert et nettverk for teknologi-interesserte jenter i Bergen. Konseptet Girl Geek Dinners oppstod i bloggosfæren som følge av den teknologikompetent Sarah Blow ville få kontakt med likesinnede. Slike lokale jentenettverk har nå spredd seg til en rekke byer over hele verden. Og nå altså - i Bergen. Slik beskriver Sarah selv sin motivasjon for å starte nettverket:

The Girl Geek Dinners were founded on the 16th August 2005 as a result of one girl geek who got annoyed and frustrated about being one of the only females attending technical events. She was tired of being assumed to be marketing, tired of constantly having to prove herself and decided that she just wanted a change and to be treated just the same as any other geek out there, gender and age aside. After all to be geeky is to be intelligent, have passion for a subject and to know that subject in depth. It’s not at all about being better than others, or about gender, race, religion or anything else. Those things just detract from the real fun stuff, the technology, the innovation and the spread of new ideas.

Og om man skal se på de temaene som blir belyst under jentemiddagene, så kjennetegnes de av en åpen, nysgjerrig utforskning av alle fasetter ved den moderne medieøkonomien. Dette er altså nettverk vi gutter har all grunn til å være misunnelig på.

Derfor: Jenter med orientering mot media eller teknologi i Bergen - bli med i dette nettverket eller, i det minste: Følg dem på Twitter! Og kom gjerne med innspill til hvordan MediArena kan bidra til å styrke rekrutteringen av jenter til media/teknologi-klyngen i byen!

Neste middag arrangeres i morgen (9. mars) på Bergen Offentlige Bibliotek. Temaet er Creative Commons, ved foredragsholder Grethe Melby. Vel møtt (for deg som kan)!

Revidert veikart

Wed, 23 Feb 2011 15:27:53 +0100

Hva skal være MediArena rolle, arbeidsform og tematisk fokus? Hvordan sikrer vi at prosjektet er fremoverlent, mulighetsorientert og fokuserer på utfordringer der det faktisk er mulig å gjøre en forskjell? Hvordan skal vi oppleves relevant, og hvem skal oppleve oss som relevant?

I prosjektets første halvår har vi fokusert på det man kanskje kan kalle rammebetingelser for innovasjon. Et av fokusområdene har vært dataåpenhet, særlig med blikk på lokale og regionale myndigheter på Vestlandet, men gjennom vårt oppdrag for Fornyingsdepartementet har vi også bidratt i nasjonale prosesser. Hvorfor dataåpenhet? Jo fordi det er en rammebetingelse, det er mulig å gjøre noe med. Hvorfor kom den første applikasjonen for ruteinformasjon om kollektivtrafikk på Østlandet, og ikke i Bergen? Det har med tilgang til data å gjøre. Kan det at vi gjorde Bergen Kommunes budsjetter om til maskinlesbare data bidra til næringsutvikling? Ja. Hvis vi får et forsprang og en unik kompetanse på budsjettvisualisering. Og hvis vi utvikler snedige og streetsmarte løsninger og forretningsmodeller. Og hvis vi sørger for at teknologien kobles med salgsmuskulatur og distribusjonskraft. Hvis de små aktørene er omgitt av gode hjelpere i privat og offentlig sektor. Hvis de store aktørene er oppmerksomme på livet i underskogen. Hvis forsknings- og utdanningsmiljøene produserer den kompetansen som trengs.

Det er dette systemet vi skal optimalisere, på lokalt nivå, i MediArena. Vi skal dyrke en økologi av aktører, et nettverk preget av gjensidige avhengigheter, av fysiske og digitale rammebetingelser, og en kultur som påvirker hva vi frykter, hvilke risikoer vi løper, hvor mye vi er villig til å dele. Det høres pompøst ut. Men denne kompleksiteten er bakteppet for hele MediArena-prosjektet. Den er også bakteppet for prosessen som har endt opp som noe langt mer konkret:

Den reviderte prosjektplanene for 2011. Sånn ser den ut, visuelt:

For å oppsummere:

FYSISK SAMLOKALISERING: Det viktigste arbeidet vårt fremover blir å bidra til å skape økt forankring og realisme i planene om en Mediebydel på Nøstet). Dette er en satsning som fremstår mer og mer realistisk, og som vil ha enorm langsiktig betydning for Bergen som medieby. Av åpenbare grunner. Få ting bidrar til mer dynamikk enn fysisk samlokalisering.

DIGITAL SAMHANDLING: I prosjektet Virtuelt medielaboratorium ser vi på den digitale infrastruktur for samhandling. Et av temaene her vil være deling, av data, webservicer, kodesnutter og kunnskap. Et annet område er hvordan store internasjonale aktører som eksempelvis Vizrt kan representere et salgs- og distribusjonsrammeverk for de mindere aktørene i klyngen. På dette prosjektområde vil vi trolig etablere en del åpne webservicer og nettressurser for klyngens medlemmer. Vi vil særlig legge tilrette for de enorme samhandlings- og forretningsmulighetene som ser ut til å åpne seg innenfor Linked Open Data. Mange mener dette er et potensielt paradigmeskifte som vil prege medieøkonomien det neste tiåret. På kort sikt vil vil bidra til å utløse kortsiktige gevinster knyttet til bedre strukturert og rikere innhold.

KOMMERSIALISERING OG PRODUKTUTVIKLING: Men vi vil ikke bare jobbe med de vidløftige planene. Vi vil jobbe hands on, operativt, med klyngen. I delprosjektet "digital forretningsutvikling" er hovedmålet til å løfte ideer det første stykket fram mot kommersialisering, og bidra til å koble aktører med virkemiddelapparat, kapital og potensielle partnere. Har du ideer du trenger sparring på? Ta kontakt!

ÅPNE DATA OG INNOVASJON: I prosjektet Bergen Open er målet å videreføre satsningen på åpne data gjennom konkrete prosjekter. Kan vi våge å tro at Bergen Kommune vil arrangere sin første AppChallenge etter modell fra Portland før prosjektet er over? Det tror vi.

Har du innspill til prosjektets arbeidsområder eller rolle, kan du bruke kommentarfeltet eller sende en epost til anders@mediarena.no.

Drømmen om en mediebydel

Tue, 08 Feb 2011 12:15:53 +0100

Ideen om en mediebydel vokste fram i dialog mellom aktører i medie- og teknologimiljøet i Bergen, og eiendomsselskapet J. Berstad som eier tomten i sjøkanten bak dagens TV2-bygg. Det er utviklet planer for området som sikrer TV2 nye og hensiktmessige lokaler, men som også åpner for store arealer som er tiltenkt andre media- og teknologirelaterte virksomheter. Også Universitetet er involvert i prosessen.

Resultatet kan bli en ny og spennende arena preget av tilrettelagt infrastruktur, gode møteplasser etc. En “mediebydel” vil kunne ha stor langsiktig betydning for Bergen som medie- og teknologiby. Erfaringer fra andre områder tilsier at fysisk samlokalisering skaper spennende synergier, og et bygg skreddersydd for mediebransjen særskilte behov vil kunne gi byen et unikt konkurransefortrinn - også med tanke på fremtidige etableringer. Prosjektet er fortsatt i prosjekteringsfase, men fremover vil vi ønske å bidra i prosessen.

Vi vil være særlig opptatt av trekke de små- og mellomstore aktørene inn i prosessen, og bidra til å optimalisere de næringsstrategiske effektene av prosjektet. Blant de aktuelle tiltakene vi vil gjennomføre er informasjonsmøter, workshops for å diskutere hva en slik bydel bør inneholde, studietur til et aktuelt prosjekt (eksempelvis Media City i Manchester) og dialog med utbygger.

Vi vil gjerne samle bedrifter som vurderer dette som en interessant fremtidig lokalisering til å delta i prosessen!

Send en epost til anders@mediarena.no eller ring ham på 918 14 356 om du ønsker å bli oppdatert med informasjon.

Google går i strupen på Apple

Tue, 15 Feb 2011 11:23:04 +0100

Google One Pass skal være en lettvektsteknologi som gjøre det mulig å enkelt plassere et kassa-apparat mellom innholdet og leseren, bygget på Googles egen betalingsløsning - Checkout. Løsningen skal støtte abonnement, dagspass, betaling per artikkel og flere andre modeller. Brukeren kan kjøpe innholdet en gang, og lese det hvor som helst. Om kunden kjøper innholdet via One Pass kan man aksesseres via telefoner, lesebrett og pc.

Tjenesten skal også inneholde en sesjonsmåler, hvor man kan gi leserne et visst antall artikler gratis, men ta betalt for lange sesjoner eller hyppig bruk. Tjenesten går rett i strupen på den omdiskuterte lanseringen av Apples publiseringsmodell. Det blir spennende å se retningen dette tar i ukene fremover. Se også Google Norge sin bloggpost om lanseringen.

&lt;/span&gt;&lt;/p&gt;

Vil erobre nettspillverden fra Voss

Tue, 08 Feb 2011 12:14:09 +0100

Selskapet Vostopia, som består av spillutviklere med masse internasjonal erfaring, har som mål å utvikle en kommersiell mellomvare og et rammeverk som korter ned utviklingsløpene og gir høyere inntekter til spillutviklere. Rammeverket består, ved alfalanseringen denne uken, av et system for konfigurerbare Avatarer. I løpet av våren vil systemet integreres mot et betalingssystem for mikrotransaksjoner, samt egne brukersider med statistikk og achievments på tvers av ulike spill. Spillet Wingsuit game ble i fjor lansert som et markedsføringstiltak for reiseiivet på Vestlandet. Spillet driver mange unge brukere mot reiselivsportalene som er med i prosjektet. Nå skaleres satsingen opp.

– Det er to-tre spill på gang i rammeverket. Både aktører i Bergen, Oslo og London utvikler spill på vår plattform. Disse spillene vil lanseres i løpet av sommeren, sier daglig leder Bjarne Rene (avatar i front, med grønn skjorte). Han forteller at det globale markedet for spillbaserte mikrotransaksjoner er sterkt økende. De fleste av spillene bygger på en freemium-modell, der selve spillet er gratis, men at man kan kjøpe klær og utstyr som gir deg bedre muligheter for å lykkes i spillet. Rammeverket er åpent, og målet fremover er at både utviklere og partnere rundt onlinespille skal utvikle nye og spennende kommersielle modeller.

– Har spill et potensiale som et rikere annonsemedium?
– Spill er en spennende verden for produktplassering og andre typer profilering, men dette er veldig avhengig av spillopplevelsen. Det er ofte snakk om litt magi, litt dyktighet og smart distribusjon for å få spillet til ta av. Vi er opptatt av at spillbaserte opplevelser kan tilføre nettbaserte medier nye interaktive brukeropplevelser som tilfører verdi, gjerne knyttet til andre redaksjonelle satsninger. Investeringen kan være høyere enn tradisjonelt innhold, men ofte har spill lengre levetid og høyere bruksfrekvens enn andre typer innhold, sier Rene.
Vostopia-rammeverket er velegnet for forretningsmodeller som inkluderer flere parter.
– En typisk modell vil være at spillutviklere, distributører og vi som rammeverkleverandør deler på inntektene spillet genererer fra salg avatarer og virtuelle varer, salg av spill og profilering/reklame i selve spillrammeverket.

Etterlyst: Forskningsdrevet innovasjon

Wed, 19 Jan 2011 09:10:07 +0100

Oljesektoren og marin sektor stilte med næringsrepresentanter, mens mediebransjen uteble da forskningsrådet nylig arrangerte informasjonsmøte om VERDIKT-programmet - tidenes satsning på IKT-relatert og næringsorientert forskning. 80 millioner ligger i potten i denne søknadsrunden. Om man skal dømme etter interessen synes det som om mediatech-industrien og mediebransjen har et stykke å gå for å få en andel av disse virkemidlene. Vi vil ikke spekulere i årsaker, men vi konstaterer at det ligger mye god finansiering å venter på gode prosjekter.

Det som kjennetegner mange næringsorienterte forsknings- og innovasjonsvirkemidler er at det ofte krever et forpliktende partnerskap mellom to eller flere parter. Det kan noen ganger være krevende å finne fellesnevnere som både er akademisk interessant og som løser forretningskritiske utfordringer. I MediArena er vi opptatt av et tettere og mer kreativt samspill mellom FOU-miljøene og næringen. For å berede grunnen for fremtidig forskningsinnsats har vi derfor igangsatt arbeid for å skrive en søknad om å bli et "Verdinettverk" i VERDIKT. Et Verdinettverk skal være "en arena for å utveksle ideer og teste resultater og som kan resultere i nye innovasjoner eller forskningsprosjekter". En viktig oppgave blir dermed å skape møteplasser, både fysiske og virtuelle, og som favner deltagere på tvers av sektorer. Det skal utpekes syv slike nettverk i denne søknadsrunden. Vi håper å bli ett av dem,

Søknaden vi forbereder har "videreforedling av åpne data" og "samhandlingsteknologier" som tema. Vi håper å samle et konsortium av både FOU-aktører, bedrifter og representanter for offentlig sektor til å stille seg bak søknaden. Om søknaden innvilges vil det bety at vi får ressurser til å fasilitere en mulighetsorientert ideutviklingsprosess over tre år. Søknaden er utformet slik at den rommer potensielle prosjekter innenfor ulike felt som datavisualisering, språkteknologier og distribusjonsbaserte forretningsmodeller. Fellesnevnerne er 1) samfunnstrenden rundt økt tilgang på åpne data og 2) den nylig vedtatte (men i begrenset grad implementerte) teknologistandarden Linked Open Data/RDF.

Har du spørsmål, innspill eller ønsker tilgang til søknaden som samskrivingsdokument? Send en epost til anders@mediarena.no

Bergen Open - en visjon blir virkelighet?

Wed, 12 Jan 2011 09:46:44 +0100

På bildet ser du Stian Skår Ludvigsen i Hordaland Fylkeskommune i samtale med utvikleren Friedrich Lindenberg fra Open Knowlegde Foundation. Og dialogen gir resultater! Vi får meget positive signaler fra Hordaland Fylkeskommune når det gjelder tankene om økt fokus på maskinlesbarhet og åpne data. Ledergruppen i fylkesadministrasjonen gjorde i slutten av november edtak om å opprette en midlertidig arbeidsgruppe som skal gå gjennom hver avdeling sine driftsdata. Gruppen skal ledes av avdeling fra Analyse, utgreiing og dokumentasjon, med én deltaker fra hver avdeling. Målet for prosessen er
• Lage en oversikt over alle datasettene i hver avdeling i fylkesadministrasjonen
• Vurdere hvilke datasett som kav være formålstjenlig å legge ut i Nesstar for videre analyse og evt. for utlevering til andre kunnskapsmiljø
• Velge ut minimum ett datasett i hver avdeling som i første omgang kan tilgjengeliggjøres
• Vurdere hvilket aggregeringsnivå dataene kan legges ut på og hvordan datasikkerheten kan ivaretas

Samtidig har vi gjennomført svært gode og konstruktive møter med Bergen Kommune i forbindelse med pilotprosjektet med budsjettdata vi lanserte (i alfa-versjon) på Datagartneriet.no. Dialogen har fokus på gjensidige synergier, og viser at åpne data er en nøkkel for å utløse ny og spennende samhandling mellom privat og offentlig sektor.

Dette er gode nyheter. Særlig med tanke på de spennende resultatene vi fikk se på dataverkstedet vi arrangerte i desember! Både medieaktører og teknologiselskaper viser stor interesse for dette feltet. Fremover blir det viktig å få forankret tanken om dataåpenhet også i kommunale foretak på Vestlandet, og se på mulige samarbeidskonstellasjoner rundt data. I tillegg til dette har vi også andre tiltak i ermet.

Vi har de siste månedene jobbet på vegne av Fornyingsdepartementet med å skrive en nasjonal veileder for viderebruk av offentlige data. Denne veilederen ligger nå ute på wikibooks, og alle interesserte kan bidra, kommentere eller diskutere innholdet i denne!

Fremover vil vi også jobbe sammen med Infomedia på Universitetet og Open Knowledge Foundation med å gjøre tjenesten Ckan.net til en rikere innholdsressurs rundt temaet åpne data.

Vi planlegger også å gjennomføre et nytt dataverksted. Målet for dette verkstedet blir trolig noe som har med lokalvalget 2011 å gjøre. Gi oss gjerne innspill til hvilke datasett det er ønskelig å fremskaffe og tilgjengeliggjøre! Innspill kan sendes til rune@mediarena.no

Om du vil kommentere dataåpenhet på Vestlandet via twitter kan du bruke hashtag #BergenOpen

Digitalt juleverksted - en suksess!

Tue, 14 Dec 2010 17:05:13 +0100

Utgangspunktet for det det digitale juleverkstedet var noe så kjedelig som offentlige budsjett- og regnskapstall og kommunal statistikk. Vi gav byens skarpe, kreative hoder en utfordring: Hvordan presenterer man et budsjett slik at det blir forståelig for folk flest? Hvordan visualiserer man ulikheter fordelt på kommune? Hvordan inviterer man brukerne av en tjeneste til å utforske komplekse sammenhenger? Hvordan tilrettelegger man for deling, og interaksjon? Det ble en intens, hyggelig dag - med fokusert jobbing kun avbrutt av pizza, øl og bordtennis.

• Les også hva Vox Publica skriver om dataverkstedet!

Da resultatene ble presentert for et sekstitalls mennesker på Landmark om kvelden, kunne vi konstatere at de overgikk forventningene! Vi fikk demonstrert at samarbeid mellom utviklere, designere og journalister skaper spennende løsninger, og ble demonstrert for ulike verktøy og tilnærminger. Det er tydelig at det å avgrense antall datasett faktisk gjorde folk mere kreative. En fellesnevner for prosjektene var at mange tok utgangspunkt i brukeropplevelsen, og en felles utfordring: Budsjett er kjedelig. Statistikk er kjedelig. Utfordringen er vise sammenhengene, og relasjonen til den enkeltes liv. Da blir det liv i tallene. Vi fikk tydelig demonstrert viktigheten av design i digitale medier. Vi fikk se mange svært gode visulaseringer, en kraftfull demonstrasjon fra designbyen Bergen! Det er flere enn de to vinnerne som bør videreutvikle ideen sin!

VINNER 1: Haltenbanken + Ideas2Evidence + CMR

Dette laget, som ikke kjente hverandra fra før, utviklet et generisk konsept med stort gjenbrukspotensiale og potensiell nytteverdi. I praksis et rammeverk som kobler ulike datasett for geografiske entiteter (land, fylker, byer, bydeler etc), med et grensesnitt der kunden gjennom å dra i slidere, kan få frem hvilke geografiske enheter som er relevant i forhold kombinasjonen av sliderposisjoner man har valgt. De brukte konseptet ”Finn ditt gode liv i Hordaland” som eksempel på bruk av løsningen. Gjennom å hente kommunale data fra Kostra kan man se hvilke kommuner som levererer i forhold til relevante "kvalitetsindikatorer". Juryen la vekt på skalerbarheten og gjenbrukspotensialet i denne løsningen. Systemet kan også relativt lett konverteres til (eksempelvis) en bydelstjeneste for nye Oslo-boere, en lokalisator for bedriftsetableringer, en applikasjon for fritt skolevalg - kort sagt enhver tjeneste som kombinerer åpne data med ulike geografiske entiteter. Vi vil oppfordre vinnerne til å utforske nettopp disse mulighetene sammen med potensielle partnere – både i offentlig sektor og i media.

Sjekk ut ved å klikke på linken!

Det-gode-liv.swf

VINNER 2: Grandpeople + Grimelid + Nes

Dette laget utviklet en løsning som der deling og integrasjon og "do-it-yourself" var den bærende ideen. De videreutviklet på mange måter visualiseringstanken fra tyske offenerhaushalt.de. De var såpass snarrådige at de faktisk kapret domenet Budvis.com i løpet av workshoppen, og satte opp et forslag til en forside. Konseptet satset på generisk interaktiv visualisering, men med design i fokus. Dette gjør løsningen interessant i et marked der automagisk design ofte er det samme som kjedelig design. Juryen la vekt på at de tror tjenesten kan ha et kommersialiseringspotensiale i et marked preget av økende behov for standardiserte designtjenester. De lanserte også ideen om at i en visualisering med flere lag - bør man ikke bare kunne dele selve applikasjonen via sosiale medier, men et spesifikt view. Det gjør at man eksempelvis fra inngangssiden for budsjettet til Bergen kommune kan klikke seg videre til kulturbudsjettet og se hvordan pengene prioriteres innenfor dette tjenesteområde. Om man blogger om kulturpolitikk i Bergen, kan man da embedde dette visningsnivået i egen blogg. Juryen trakk frem at laget bruker design som konkurransefortrinn og tenker enkelhet framfor kompleksitet. Vinneren ble utfordret til å lansere løsningen i en alfaversjon, og at man tenker tenke flere spennende og delbare designtemplates. De bør også pønske ut en god forretningsmodell for en slik tjeneste!

Sjekk demo og presentasjon

Keyteq

Raymond Julin, Tor Løvskogen og Tormod Bergum fra selskapet Keyteq imponerte med de kanskje mest innovative og spennende designløsningene på juleverkstedet. De satte seg som mål å gjøre budsjettet mer tilgjengelig gjennom spenstig visualisering, relevant for den enkelte og tilrettelegging for deling gjennom scriptbaserte widgets. De konseptualiserte løsningen under tittelen "Se hva du stemte frem". De lanserte både en prototype og visualiserte hvordan de så for seg å videreutvikle denne. De la også inn en tidsakse i løsningen sin. Juryen synesde er inne på et veldig spennende spor, ikke minst visuelt! På bloggen til Raymond kan du lese hva de selv tenker om arrangementet og egen innsats.

Kyber + Orangeriet+ Essens

Teamet fra Kyber, Orangeriet og Essens satte seg et ambisiøst og krevende mål, nemlig å 1) vise budsjettets relevans for deg basert på din livssituasjon og dine preferanser og 2) koble sammen redaksjonelt innhold mot en applikasjon basert på strukturerte metadata. Budsjettapplikasjonen var spennende, men krevende - fordi teamet ville lage en beregning som viser i hvilken grad du er en "budsjettvinner" og "budsjettaper". Teamet kom selv inn på utfordringen med dette, eksempelvis at endringene i de store budsjettpostene er relativt små fra år til år, og at man må ned på et veldig finkornet nivå når det gjelder "kartlegging" av brukeren for å kunne si noe fornuftig om utslaget knyttet til den enkeltes livssituasjon. Når det gjelder feeds av redaksjonelt innhold i applikasjoner, og "autogenering" av datastøttede widgets tilknyttet redaksjonelt innhold, er dette veldig godt tenkt. Noe av utfordringen med dette handler om mangelen på strukturerte metadata - helst som Linked Open Data. Dette er forøvrig en type infrastruktur som vi i MediArena gjerne bidrar til å utvikle.

Bergens Tidende

Bergens Tidende stilte med to journalister og en utvikler, og fikk hjelp av Haltenbanken underveis. Gjennom konseptet "Kommunopol" viste de tydelig at journalistens rolle i konseptutviklingen ikke skal undervurderes. Teamet etablerte et spennende newsgaming-konsept, med dyp leserinteraksjon. Konseptet handler om at du, basert på din inntekt, får angitt kommuneskatt - som er din andel av fellespotten. Disse pengene skal du fordele på totalt 20 ulike virksomhetsområder - visualisert som et digitalt monopol-brett. Slik kan du gjøre dine egne avveininger og prioriteringer. Du kan også stoppe i ulike hjørner - der du kan be om mere penger fra staten, eller innføre eiendomsskatt etc, for å få mere penger å rutte med. Når du har fordelt pengene, måles resultatet opp mot kommunens faktiske prioriteringer, og du får beskjed om hvor mye som må kuttes eller tilføres på ulike virksomhetsområder. Du kan korrigere egne prioriteringer, og deretter sende inn resultatet. Slik kan man generere et "borgerbudsjett" som kan fungere som et korrektiv til kommunens faktiske budsjett. Juryen syntes løsningen var meget god, og tror spilldramaturgien kan fungere godt i digitalt format. Vi utfordrer gjerne BT til å lansere ideen, gjerne med hjelp fra noen av de dyktige utviklermiljøene som fikk vist seg fram i løpet av dagen!

Datagrunnlaget
Utgangspunktet for løsningene er data hentet fra Bergen kommunes budsjettforslag for 2011 (utkast fra tidligere i høst). Dessverre har vi ikke fullstendige data, da kommunene ikke har åpnet sine data maskinlesbare formater. Vi har likevel ekstrahert det vi har kunnet og lagt inn i et API, samt laget en visualisering, som vi jobber med å ferdigstille. Vi håper på videre positiv dialog med Bergen kommune, slik at de løsningen som produseres i etterkant av juleverkstedet vil kunne oppdateres med korrekte og utførlige data.

I mellomtiden kan du ta en titt på hva deltakerne har hatt å arbeide med, samt navigere i budsjettet på en nyskapende måte: http://datagartneriet.no

Stuntshow: En dag, tre åpne datasett, byens mest kreative hoder

Thu, 09 Dec 2010 14:47:07 +0100

På formiddagen den 14. desember arrangerer MediArena et digitalt juleverksted. Det er et opplegg inspirert av hackday-formatet, der journalister, designere og programmerere jobber sammen for å bygge spennende grafiske og interaktive løsninger på toppen av åpne data. Hvilke løsninger klarer de å komme opp med? Og hvilke to lag vinner stipendet på 20 000 kroner til å realisere sitt konsept?

Presentasjonen er åpent for alle interesserte. Fra klokken 19.30 til rundt klokken 22.00 kan du få med stuntshowet på Landmark - der løsningen blir presentert og vinnerne , og kåret. Dette er også en unik anledning til faglig mingling med mennesker fra media, design, teknologi - og offentlig sektor. Vi ønsker særlig representanter for Bergen Kommune og Hordaland Fylkeskommune velkommen til samlingen. Vi spanderer en juleøl på alle deltakere!

Tenker du å komme? Fint om du sier i fra via facebook-arrangementet vi har opprettet!

Interaktivt juleverksted

Tue, 16 Nov 2010 10:57:11 +0100

: Juleverkstedet, som er inspirert av “hack day”-formatet, er en del av MediArenas satsing på åpne data og interaktiv nyhetsgrafikk. Målet er en operativt orientert, faglig samling med vekt på samskaping. Her kan man både briljere, lære og komme i kontakt med fremtidige samarbeidspartnere/kunder. Vi legger opp til et format der “team” bestående av utviklere, designere og journalister i fellesskap med økonomer og geografer utvikler de beste løsningene for interaktiv presentasjon. Juleverkstedet arrangeres i samarbeid med Design Region Bergen og InfoMedia på UiB. Den tyske opendata-utvikleren Friedrich Lindenberg kommer til å være tilstede som en ressurs under samlingen.

PÅMELDINGER:
• Keyteq stiller lag
• Kyber og Orangeriet har meldt seg på som "Sandviken Datalaug"
• BT stiller lag
• Stormfjord stiller lag
• Haltenbanken stiller med to designere
• Essens stiller med en person
• BA stiller med en person
• Vi har utpekt UiB og CMR som et lag
• MediArena er ikke med i konkurransen, men vil likevel stille et lag på linje med resten!

• Flere enkeltpersoner med ulik kompetanse stiller også

DATAGRUNNLAGET:

Utgangspunktet er tre viktige datasett - vår julegave til mediebyen Bergen.

Kommunens budsjett - i maskinlesbart format (vedtas dagen før juleverkstedet), historiske regnskapstall hentet fra KOSTRA-databasen, samt et nytt skreddersydd datasett om arbeidsmobilitet (pendling) på tvers av kommunegrenser i Hordaland. Alt er høyaktuelt stoff med nyhetsverdi, og stort gjenbrukspotensiale.

Klikk her for mer informasjon om datasettene.

WORKSHOP
Arrangementet starter tirsdag kl 10.00 i Vizbygg på Nøstet.
Vi starter med en kort plenumssesjon i Vizrt sitt møtelokale (2. etasje) før vi beveger oss opp i Media Norge sine lokaler i 4, hvor vi vil lage klart arbeidsbord etc.
Det serveres pizzalunsj, pepperkaker etc.
Lagene jobber så lenge de måtte ha behov for det, men vi avrunder arbeidssesjonen klokken 1800!

PRESENTASJON/PRISUTDELING
Fra klokken 19.30 blir det stuntshow med utviklede konsepter på Landmark! Dette arrangementet blir åpent for alle, og som deltaker får en juleøl eller et glass vin spandert av oss!
Etter presentasjonen tar juryen en halvtimes tenkepause. Deretter vil det avsløres hvilke to lag som får stipend på 20 000 kroner hver.
Premien utbetales ved lansering enten på en frittstående nettløsning eller i form av presentasjon i en aktuell nettavis (teamet avtaler selv fordelingen av stipendet).

Vi krever at deltakerne deler konseptuell ide og dokumenterer teknisk løsning i plenumssesjonen, men hver enkelt aktør står selvsagt fritt til å videreutvikle/videreføre eget konsept. Vi blir glade om noen velger å dele det de skaper i form av GNU eller CC-lisenser.

Praktisk:

Juleverkstedet arrangeres 14. desember fra 1000-21.30.

Program (tentativt, kom gjerne med innspill!)

1000-11.00: Juleverkstedet åpner med noen lynpresentasjoner med gode tips fra dataeierne og erfarne utviklere, blant annet tyske Friedrich Lindenberg.
11.00-13.00: Lagene går i gang med aktiv konseptualisering, koding og utvikling av designskisser.
13.00-14.00: Vi spanderer lunsj
14.00-18.00: Videre arbeid med konseptene - forberedelse av presentasjon.
17.00: Det serveres pizza og juleøl.
20.00-21.00: Teamene presentasjon sine utviklede konsepter. Servering av årets pepperkaker og gløgg med hackede mandler.
21.30: Juryen (to be announced) kårer vinnerne.

Kriterier (forslag, kom gjerne med innspill!)

Teamene kan velge om de vil konsentrere innsatsen runt konseptuell ide, design eller funksjon. Man kan altså presentere både konseptuell ide med designskisser og beskrivelser av nødvendig programmering, som prototyper - eller som en fungerende modell i betaversjon. Som et utgangspunkt vil juryen være opptatt av følgende:  • Løsningen bør være visuelt interessant og ha et lett forståelig grensesnitt som inviterer til å utforske kompleksiteten i datasettet.

• Løsningen bør være gjenbrukbar - dvs at det kan videreutvikles og tas i bruk også på andre, liknende datasett.

• Løsningen bør ha rom for sosial deling, leserinvolvering, og ha et videreutviklingspotensiale både som enkeltstående applikasjon men også som et kommersialiserbart produkt.

• Å nærme seg en faktisk fungerende interaktiv løsning, vil betraktes som et tegn på høy gjennomføringsevne/effektivitet og telle positivt. Kriteriene/spillereglene er ikke spikret i stein. Har du innspill er vi glad for om du deler dem med oss i kommentarfeltet.

• Alle tekniske løsninger er lov, men CSS3 og HTML5 eller andre løsninger som kan gjenbrukes på alle plattformer (inkludert Ipad) teller positivt.

Påmelding:

Vi oppforder medieledere, journalister, programmerere, designere, økonomer og geografer til å delta på workshoppen. “Teamene” består av en journalist (eller person med journalisterfaring), en programmerer og en designer. Dere kan enten melde dere på som enkeltpersoner (da vil vi plassere dere i et team) eller dere kan melde på et helt team. Si hvilket av oppdragene dere ønsker å gripe fatt i! Vi sender også en spesiell oppfordring til aktører fra offentlig sektor til å stille på arrangementet.

Påmeldingsskjema finner du her

Inspirasjon:

New York Times har nylig lagt ut en stor samling infographics på nettet. Flowing Data har gode eksempler på visualisering av både geografi og økonomi, og gode tips på kjøpet. Visualiseringseksempler finnes også på Visual Complexity og Tableau. En god faglig blogg finnes på Visualising Data. Vox Publica har samlet en liste over nyhetsapplikasjoner på web. Tyske Offenerhaushalt.deer et godt eksempel på budsjettvisualisering. Det samme er The Guardians interaktive applikasjon “You make the cuts”. For utviklere kan det være interessant å lese Even Westvangs blogg om arbeidet med å plassere skoleresultater på et kart.

Innspill til programmet? Bruk gjerne kommentartråden!

Frokostseminar: Applikasjonsøkonomien

Wed, 27 Oct 2010 14:01:09 +0200

"The web is dead" erklærte magasinet Wired - og pekte på applikasjonsløsninger med økt inntjeningspotensiale som fremtidens modell for lønnsomme medieprodukter. Utviklingen drives frem av hardware og nye distribusjonsrammeverk. Ipad og andre lesebrett lanseres nå for fullt i Norge, Google og Apple lanserer nye tv-løsninger. I den forbindelse inviterer MediArena til seminar med fokus på "applikasjonsøkonomien". Se demonstrasjoner av de nyeste applikasjonene, hør ledere fra bergens fremste medie- og teknologiselskaper diskutere fremtidens medieplattformer og forretningsmodeller. Her er programmet:

08.45-09.10: Kaffe og registrering

09.10-09.20: Innledning, v MediArena

Hvorfor fokus på applikasjonsøkonomien og forretningsmodeller? Hva kan et klyngeprosjekt bidra til? V. Anders Waage Nilsen

09.20-09.40: Innovasjon og digital forretningslogikk

Den nye medievirkeligheten utfordrer både innovasjons- og forretningsmodeller. Ruth Rørvik fra Samfunns og Næringslivsforskning AS ved NHH, gir et forskerblikk på blant annet Freemium-modeller, og presenterer et rammeverk for å forstå og utvikle digital forretningslogikk.

09.50-10.10: VIZRT: Ett system, mange kanaler

I fremtiden skal alle medieformater kunne vises i alle sammenhenger, hvorsomhelst, nårsomhelst. Vizrt, verdens ledende leverandør av tv-grafikk og publiseringssystemer, forteller om sine innovasjoner for å etablere et multiplattform rammeverk for publisering og innholdsstyring i alle kanaler.

10.20-10.40: LAC 2.0: Trender i en applikasjonsdrevet medieøkonomi

Selskapet Lac 2.0 har utviklet en rapport der de ser på globale løsninger og strategier i en hardwaredrevet medieøkonomi. Bjarne Hareide vil presentere noen sentrale funn fra rapporten - og peke på muligheter og utfordringer i det norske medie- og teknologilandskapet.

10.40-11.00: iPad - Mediehusenes Fugl Fønix?

I kjølevannet av den enorme markedskampanjen som har vært kjørt på Ipad, har de øvrige hardwareleverandørene klagjort sine løsninger. Det forventes at ett 20-talls nye tabletter vil lanseres før jul. Selskapet MobileTech stiller spørsmålene: Vil lesebrettene bli like fregmenterte som mobiltelefonen? Hvordan vil det påvirkemedieøkeonomien?

11.00-11.20: TV2: TV via nettet, hva innebærer det for oss?

Hva skjer med TV-mediet når fjernsynsapparatet kobles til nettet, og levende bilder konsumeres via bærbare leseplater? Helge Høibraaten fra TV2 Sumo deler sine refleksjoner rundt medieutviklingen.

11.20-12.00 Paneldiskusjon: Er webben død? Hva er det egentlig vi ser konturene av?

Årets viktigste sofaprat? Vi inviterer til en paneldiskusjon om viktige trender, strategiske utfordringer og mulighetsrommet som ligger i den nye medieøkonomien.

(Programmet kan endre seg noe frem mot arrangementet)

Tid: Tirsdag 23. november, kl. 09-12

Sted: Scandic, Håkonsgaten i Bergen sentrum.

Det serveres fingermat og kaffe.

Seminaravgift: 300 kroner per person.

Meld deg på her

Bilen er en mediekanal

Wed, 03 Nov 2010 14:03:45 +0100

Veitrafikken representerer et stort samfunnsproblem. I EU-områder viser beregninger at kødannelse koster 115 milliarder EUR i året. 40 000 personer dør i trafikken. Veitrafikken står for 72% av CO-utslippet fra transportsektoren. Samtidig peker pilene oppover: Transportbehovet er anslått til å øke med 30% fra 2000 til 2030. Nå siger erkjennelsen inn: Vi klarer ikke å bygge oss ut av problemet. Hva gjør man da?

En av løsningene er informasjonsteknologi. ITS Norge er en medlemsforening for alle aktører i transportbransjen. ITS er en forkortelse for Intelligente Transport Systemer og Tjenester. Foreningen arbeider med alle transportformer, bane, sjø, luft og vei og er opptatt av både gods- og persontransport. Fellesnevneren og foreningens visjon er: Smartere, tryggere og renere transport ved hjelp av teknologi. MediArena gjennomførte nylig et møte med dem, for å se på grensesnitt opp mot mediebransjen. Vi fikk veldig interessante innspill. Her får vi igjen et eksempel på at IT-løsninger og relevant, distribuerbart innhold blir aktualisert i stadig flere sammenhenger, og at det oppstår stadig nye markeder for spesifikt innhold på nye arenaer for mediekonsum. Noen temaer som ble tatt opp på møtet:

• BILEN SOM MEDIUM: Bilen er i ferd med å bli en distribusjonsflate for innhold, eller sagt på en annen måte: En arena for et svært spesialisert mediekonsum. Moderne biler er "smart cars" som er koblet mot nettet og med integrerte skjermer. Her åpner det seg et stort marked for applikasjoner og informasjonstjenester. Det oppstår nye forretningsmodeller.

• INFORMASJON STYRER TRAFIKKADFERD: Sanntidsinformasjon blir stadig viktigere, både for å styre trafikkmønstre, for å holde trafikanter oppdatert på trafikksituasjonen og forenkle bruken av kollektive løsninger. Her ligger potensiale for nye samhandlingsformater mellom medier og veimyndigheter.

• NETTVERKSBASERT SAMKJØRING: Å redusere biltrafikken krever bedre kapasitetsutnyttelse. Et stikkord her er samkjøring. Kombinasjonen nettverksbaserte løsninger og smarte telefoner kan skape systemer som forenkler slike ordninger, og i samspill med det offentlige kan man utvikle incentiver som gratis parkering, bompengepassering ol.

Er dette science fiction?

Nei. Det er allerede virkeligheten. Et eksempel er Traffic England - et sanntidssystem for å sjekke trafikksituasjonen der du skal kjøre. I USA har NavTeq gjort mye av det samme gjennom tjenesten Traffic. Toyota har utviklet The Connected Car sammen med utvalgte teknologi og mediepartnere, og er ikke alene. Trafikanten har åpnet sine rutetidsdata og det er allerede lansert flere applikasjoner bygget på disse dataene. NRK og Vegvesenet jobber med en nasjonal rutetidsportal (der noen mener de heller burde bygget et allment tilgjengelig API?) Og i Bergen utvikles for tiden et spennende rammeverk for samkjøring, som har til hensikt å øke antallet personer i bergenstrafikken fra 1,17 til 1,4. Det vil løse mye av rushtidsproblemet i regionen. Prosjektet er i regi av ITS, sponset av store foretak i Sandsli-området i Bergen, og initiativet kommer fra Vegvesenet. De etterspør mediepartnere som ønsker å bidra i prosjektet.
– Dette er nybrottsarbeid. Vi tror mediehusene i Bergen kan bidra positivt i et slikt prosjekt, og få mye tilbake, sa prosjektleder Nilmar Lohne i selskapet Triona AS da vi møte ham for å bli orientert.

Det er ikke sikkert at informasjonsteknologi vil løse alle problemer, men det er temmelig sikkert at det ligger noen spennende forretningsmuligheter, nye allianser og viktige tjenester i dette markdet! Arbeidet rundt trafikk-/samferdselsorienterte informasjonsløsninger viser oss et glimt av en fremtid der definisjonen av et "medium" endrer seg. Det peker også på noen av de utfordringene vi i MediArena har satt fokus på: Viktigheten at det offentlige leverer masinlesbare data, og at mediesektoren utvikler en evne til å motta slike data og utnytte dem til å produsere ny journalistikk og nye brukertjenester. Utviklingen illustrerer også viktigheten av gode, delta metadatastandarder som gjør oss i stand til å håndtere ulike datakilder og dimensjoner som sanntid, geolokasjon, brukerskapt innhold og eget innhold på nye, kreative måter.

Er det andre som har gode ideer eller referanser til digitale samferdselsløsninger? Kom gjerne med dine refleksjoner!

Hva skjer i MediArena?

Thu, 07 Oct 2010 13:11:00 +0200

MediArena startet friskt ut med seminaret Bergen Open - med fokus på åpne data og metadata. Basert på tilbakemeldinger derfra har vi gjennomført en strategiprosess som nå er forankret i styret i MediArena-prosjektet. Her vil vi gå gjennom de satsninger vi initierer frem mot årsskiftet. Merk at vi i denne prosjektfasen etablerer ulike ressursgrupper for hver prosjektsatsning, samt et ledernettverk. Om du ønsker å være med kan du melde din interesse til via påmeldingsskjema

ÅPNE DATA
Basert på fremveksten av interaktiv datagrafikk, økt bruk av struktuerte rådata i journalistikken og nye krav til offentlig informasjon, har MediArena satt i gang en satsning på åpne data/datavisualisering.

• Vi etablerer en egen ressursgruppe for åpne data og visualisering. Første møte i ressursgruppen er 11. november.
• Vi vil bidra til å utvikle nettsiden Ckan.net og gjøre den til et nasjonalt register over datakilder, både offentlige og private.
• Vi vil i løpet av desember gjennomføre en "hack day" der vi presenterer nye rådatasett for byens medier/teknologimiljøer, og inviterer internasjonal ekspertise på visualisering av offentlige data. Her kommer vi tilbake til tid/sted.

METADATA
Metadata er informasjon om informasjon, og en helt sentral komponent i arbeidet for å rasjonalisere distribusjonsflyt og legge grunnlaget for økt innovasjon i grensesnittet mellom innholdsprodusent og teknologileverandør. Les gjerne noen av våre refleksjoner på bloggposten om forretningskritiske metadata.

• Vi etablerer en egen ressursgruppe for metadata/semantiske søk. Første møte blir 16. november.
• Vi kommer til å ta initiativet til et metadata-repositorium for norske medier.
• Vi jobber med prosjektutvikling i grensesnittet strukturerte metadata/språksensitive søk.

FORRETNINGSMODELLER
Mediebransjen gjennomlever en turbulent tid, preget av store trusler og store muligheter. Hvordan rigger medie- og teknologiselskapene i Bergen seg for å møte fremtidens utfordringer?

• Vi tar initiativet til et ledernettverk i mediebransjen.
• Vi arrangerer den 24. november et seminar om Ipads og applikasjonsøkonomien.

INNSPILL?
Har du innspill til prosjektet? Gode ideer? Savner du noe? Gi oss gjerne din tilbakemelding. Husk også å følge oss via våre sosiale kanaler:

LinkedIn (lukket gruppe)
Facebook
Twitter

Metadata - en nøkkel til samhandling

Thu, 30 Sep 2010 10:27:59 +0200

Metadata er informasjon om informasjon. Så enkelt. De fleste nettaviser legger allerede inn metadata. De fleste legger inn fakta om hvem som har skrevet artikkelen, og når ble den skrevet. Vi genererer metainnhold for å bli fanget opp av søkemotorer. Det er i de fleste mediehus økende fokus på å bedre og rikere metadata. Et eksempel er deskriptive metatags: Hva handler saken om? Et annet er geodata: Hvilket geografisk sted er det snakk om? Samtidig, når antallet kanaler øker, trenger mediehusene styringsdata for innholdet sitt: Hva skal publiseres hvor? Et internt system som forenkler flyten mellom weptop, apps og papirutgaver. Dette er prosesser som de fleste mediehus har et forhold til, særlig i en verden der antallet flater vi skal produsere for øker, dramatisk. Bedre strukturert innhold er viktig, i et kostnadsperspektiv. Men hva så med inntektene?

I dag skjer diskusjonene innenfor konsernets trygge vegger. Man forholder seg i stor grad til egne kanaler. Man holder hardt på "koblingen" mellom innholdsproduksjon og distribusjon. Samtidig ser vi at digitale medier i økende grad distribueres via kanaler man selv ikke har kontroll over. Fenomenet Social Newspapers har sett dagens lys. Tjenester som flipboard og paper.li bruker lenker som distribueres i sosiale nettverk og aggregerer "aviser" on the fly. Rupert Murdoch valgte betalingsmuren for en del av sine publikasjoner. Men har han dermed også gjort innholdet utilgjengelig for lenkeflyten og den åpne diskusjonen som preger det frie nettet i økende grad. (Facebook distribuerer i dag 30 miliarder lenker, bilder etc per måned). Den anonyme advokaten som blogget for the Times meldte nylig overgang til The Guardian. Han valgte åpenhet framfor lukkethet. "inside the paywall no-one can even hear you scream", konstaterte han.

Det finnes stadig tydeligere stemmer som mener at metadata er et alternativ til betalingsmuren. Det finnes modeller som ivaretar den frie distribusjonen som preger nettet og sikrer at man bidrar til å utvide informasjonsveven og samtidg behovet for å få betalt for godt innhold. Google har tidligere snakket om at avisen forretningsmodell var preget av "bundling", eller sammenveving, av redaksjonelt innhold, kjøpte flater og distribusjon. Nettets frie anarki bryter forretningsmodellen ned til sine enkelte bestanddeler. Søkemotorer og sosiale nettverk oppløser det integrerte produktet til enkeltartikler. En kjempeutfordring. Men finnes det et mulighetsrom her?

Vi mener det. Og vi mener at mulighetsrommet knyttet til metadata handler om langt mer enn bedre produksjonsflyt og kreative muligheter for presentasjonslaget på den enkelte nettavis. Metadata er nøkkelen til strategisk samhandling. Metadata er potensielt en universalnøkkelen som forbedrer ulike plattformers "interoperability" eller samfunksjonsevne. Metadata kontekstualiserer og strukturerer. Derfor tror vi norske medier bør bruke felles arenaer for å utforske dette mulighetsrommet.

En av dem som har begynt utforskningen er Associated Press, som har etablert sin "News Registry", en tjeneste som gjør det mulig å tracke hvor ofte en sak er blitt lest. Det åpne for en "omsetnings-optimalisering" av det innholdet man velger å tilgjengeliggjøre fra AP. I Storbrittannia står Linked Data og standardisering av utvekslingsformater veldig sentralt i diskusjonen om nettets framtid. Media Standards Trust har sammen med Web Science Trust utviklet løsningen Value Added News, et system bestående av standardiserte mikroformater der særlig rettighetsklarering står sentralt. Brukerne av systemet kan selv etablere sine egne lisensmodeller, og slik åpne for ryddig, sporbar og kommersialiserbar videredistribusjon via tredjepartsaktører. Systemet generer også deskriptive tags og geotags, og gjør det enklere for brukerne av systemet å autotagge arkivinnhold. Under finner du et eksempel på betingelsene knyttet til gjenbruk av APs nyheter.

Her ser man blant annet at AP åpner distribusjonen av innholdet sitt, mot at distributøren inkluderer annonsen, subsidiært mot en abonnementsløsning basert på sirkulasjon eller antall visninger. Dette systemet er muliggjort av metadata om rettigheter knyttet til den enkelte artikkel. Og vi minner om: Dette er et tidligfase-eksperiment. Bør vi ta høyde for slikt også i Norge? Hva skal til for å åpne for denne typen distribusjon i den norske innholdsøkologien?

1. Bruk eksterne deskriptor-biblioteker. Man henter referansene til descriptive tags fra en kilde utenfor det enkelte mediehus. Med andre ord gjør man metainformasjon til Linked Data. Man bygger altså ikke opp biblioteket i egen regi, men kobler det mot eksistererende biblioteker, som for eksempel dbpedia. Her ligger det allerede mange referanser. Et eksempel er URIen (unformed resource identifactor) til Bergens Tidende. Siden svært mange datakilder er sammenbundet på metanivå, åpner Linked Data for storstilt integrering av ekstern innhold mot eget innhold. Et eksempel på dette er deskriptorene som brukes av New York Times (som er gjenbrukbart for andre via et eget API). Et eksempel på et nordisk nettmedium som har begynt å ta ut potensialet i integrasjon av eksternt innhold, er Information.dk

2. Fokuser på rettigheter og forretningslogikk. Man bør jobbe sammen, på tvers av mediehus, med generiske viderebruks-standarder og forretningsmodeller knyttet til metadatastandarder. Det vil si at metadata-prosjekter i mindre grad gjøres til proprietære prosjekter, men prosjekter som regulerer samhandling mellom ulike partnere.

3. Ta utgangspunkt i norsk språk og innholdsøkologi. Når metadata pares med semantisk teknologi (eller språklogikk) oppstår en rekke spennende muligheter, ikke minst for aktivering av sovende arkivmateriale. Eksisterende tjenester, som Open Calais er at det ikke kommer i norskspråklige versjoner. Norge er et bittelite land, norsk er et bittelite språk. Det betyr at man må utvikle tjenester som skjønner norsk, noe eksempelvis bergensbaserte Texturgy leverer. Å være enige om et sett av deskriptorer ville gjort det enklere å bygge inn intelligent språklogikk for hvert begrep.

4. Gjør metadata rikere. Finnes det en mulighet for å samfinansiere ulike webservicer som beriker innholdet basert på metadata? Vi tror det. Men hva mener vi med "beriking"? En vanlig tag i dag er en såkalt "freetag". Det er et begrep som kun peker på seg selv. Ved å hente tags fra en eksisterende ontologi (begrepsliste) kan vi både forankre taggen i en definisjon, men også gi begrepene referanser til andre tilstøtende informasjonsressurser. Taggen "Bergen Kommune" kunne eksempelvis også vært bærer av vektordata som angir kommunegrensene på et kart og kommunens offisielle nettadresse. Taggen Audun Lysbakken kunne vært beriket med Audun Lysbakkens twitterkonto, blogg-rss, voterings- og interpellasjonsdata fra stortinget etc. Den vanlige firedelingen av deskriptive tags er personer, foretak, steder, deskriptorer. Det finnes offentlige registre som kunne utgjort "bibiloteket" for alle disse kategoriene.

Vårt utgangspunkt er at den norske medieøkonomien er velegnet for eksperimentering rundt metadata-baserte forretningsmodeller. Et overkommelig antall aktører, et marginalt språk og et høyt digitalt mediekonsum gjør at man kan komme opp med modeller som også har eksportpotensiale.

Vi i MediArena ønsker fremover å være en pådriver og bidra til slike prosesser.
Er vi på rett spor?

Oppsummering Bergen Open

Mon, 20 Sep 2010 13:38:36 +0200

Seminaret var bygget opp rundt mange, korte innledninger og flere samtaler på scenen. Et av fokusområdene var trenden rundt åpne, strukturerte data. En av sesjonene fokuserte på tilgang til datakildene og etterbruk i journalistisk sammenheng. Blant eksemplene var Bergens Tidendes reportasjeserie om trafikkdød, og selskapet Essens sitt arbeid med å lage en innholdsressus knyttet opp mot stortingspolitikere i Buskerud. Fra diskusjonen er det tydelig at det er et ønske om å jobbe mer systematisk fra mediene sin side med denne typen journalistikk. Det vil i sin tur kreve at offentlig sektor, også på lokalt og regionalt nivå, blir enda flinkere til å tilgjengeliggjøre data i maskinlesbare formater. Vi fikk også en oppdatering på Fornyingsdepartementets arbeid med viderebruk av offentlige data, og satsningen data.norge.no

Temaet ble utdypet under sesjonen rundt forskningsdata, der vi spurte om rådata og presentasjonsjournalistikk kan skape en ny vår for forskningsformidlingen. Et utgangspunkt her er at visualisering og interaksjon gjør det mulig å formidle komplekse sammenhenger, noe Jostein Ryssevik i selskapet Ideas2Evidence hadde gode eksempler på. I diskusjonen rundt visualisering ble det tydelig at det mangler insentiver for å involvere flerfaglige team av designere og utviklere på slike prosjekter. MediArena ble utfordret til å bidra på dette feltet.

Et av høydepunktene under seminaret var webutvikler Johannes Wehner, som fortalte hvordan Dagbladet Information i Danmark til en nettjeneste som har gjort sine metatags om til Linked Data. Det gjør det mulig å hente inn ekstern informasjon på egne nettsider. Han synliggjorde hvordan metatags fremover vil bli helt sentralt, både for å strukturere eget innhold, for å legge til rette for automatiserte koblinger mot eksternt innhold, og potensielt (som New York Times

allerede gjør) distribuere lenker i eksterne kanaler.

Under termen "datastøttet journalistikk" finner vi også en interessant dimensjon rundt ustrukturert informasjon, og hvordan dataverktøy kan brukes til å forenkle og effektivisere arbeidsprosessene. Medieutvikler Anders Brenna bidro her med gode eksempler.

Under finner dere innledningsforedraget. Vi har også samlet alle foredragene på slideshare.

Generell innledning

View more presentations from MediArena.

Om data og begreper

Mon, 20 Sep 2010 13:38:02 +0200

- Vi mangler begrep for de nye endringene knyttet til åpne data, sa fornyingsdepartementets Sverre Andreas Lunde-Danbolt på seminaret "Bergen Open". Han har et poeng. På seminaret snakket vi om en (på mange måter) radikalt fornyet kontrakt mellom offentlig sektor og offentligheten knyttet til informasjonsutveksling. Men andre ord snakker vi om en fremtid som ennå ikke har manifestert seg, rutiner som ennå ikke har sett dagens lys, standarder som ennå ikke er etablert. Vi bruker termer som maskinlesbare formater og rådata. Ordene blir i seg selv et hinder - i en samtale som i stor grad foregår mellom de som kan teknologi og de som ikke kan det.

Mangelen på et "språk" gjør seg ikke bare gjeldende i den pågående samtalen mellom media, teknologileverandører og offentlig sektor. Også internt, i verdikjeder og enkeltorganisasjoner er det i økende grad slik at teknologien er den underliggene driveren bak overordnete strategiske valg. Det krever mye av oss, ikke minst at læringstakten og nysgjerrigheten på strategisk nivå må bli høyere, og at teknologikompetanse må involveres i viktige beslutninger. De som behersker teknologien må på sin side bli flinkere til å formidle den, og delta i en samtale om hvordan teknologien påvirker forretningsmodeller og produksjonsrutiner. En samtale som altså forutsetter et språk.

På seminaret Bergen Open stod begrepet "datastøttet journalistikk" sentralt. Det ble tydelig for oss at dette er en svært vid, altomfattende beskrivelse av et vagt definert virksomhetsområde. Meningsinnholdet oppfattes derfor ulikt innhold for ulike personer.

Derfor forsøker vi oss på en raffinering:

Datastøttet journalistikk, slik det brukes i dag, er et samlebegrep som omfatter alt bruk av digitale verktøy for datainnhenting, filtrering og faktasøk til ulike former for interaktiv presentasjonsløsninger. Det er altså en merkelapp som bærer i seg en rekke andre sub-termer som potensielt kan gi oss et mer presist meningsinnhold.

Grovt sett kan vi dele temaet datastøttet journalistikk opp i to. Det som har med data å gjøre, altså strukturert innhold i form av tabeller, på den ene siden. På den andre siden har vi dokumenter, altså ustrukturert innhold som først og fremst består av tekst. En annen naturlig skillelinje går mellom den digitale leseopplevelsen og den journalistiske arbeidsprosessen. Med dette som bakteppe har vi, med fare for mageplask, laget en skisse til et begrepskart som kanskje (i en mer raffinert form) kan bidra til å gjøre dialogen mer presis.

1. Interaktiv innholdsgrafikk er historiefortelling der leseren gjennom et visuelt orientert grensesnitt, kan utforske et strukturert informasjonsunivers. Her snakker vi altså om en visuell ide, bygget på et etter flere datasett og en datamodell. Ord for det samme vil være datavisualisering (som ikke sier så mye om interaksjonsgraden) eller "digital presentasjonsjournalistikk". Det vil selvsagt finnes mange ulike subtyper under vignetten interaktiv innholdsgrafikk.

2. Når det gjelder den journalistisk arbeidsprosessen foreslår vi at man skiller ut databaseverktøy som en kategori. Dette er verktøy for å gjørre spørringer i et datasett eller strukturere opp data. Excel, Access og Google Spreadsheets er enkle varianter, og det finnes også en røys av andre mer avanserte verktøy.

3. Et annet område knyttet til strukturerte data er datafangst, som handler om å fange opp data - enten ved systematisk datainnhøsting (scraping) ved å bruke verktøy som ScraperWiki, Mozenda og Kapow gjør eller ved strukturering av datastrømmer, som eksempelvis Yahoo Pipes.

4. Når det gjelder strukturerte data må vi også understreke viktigheten av gode datakilde-biblioteker. Her jobber myndighetene i Norge med å utvikle data.norge.no etter modell fra data.gov.uk. Samtidig bygges det, med utgangspunkt i InfoMedia på UiB opp sin egen tjeneste, no.ckan.net som er en wikistyle ressurs som kan deles mellom ulike medier/aktører.

5. Når det gjelder ustrukturerte data, snakker vi ofte om dokumenter, enten i egne tekstarkiv eller i eksterne kilder som postjournaler el. Her snakker vi ofte om avanserte søkeløsninger, som trekker ut og strukturerer relevant informasjon, og presenterer søket på en oversiktlig måte i forhold til et spesifikt behov. Wolfram Alpha er et eksempel på et system som generer "fast facts". Gravemaskinen til Anders Brenna et annet.

6. I bunn for slike søketjenester ligger gjerne semantisk indeksering, eller systemer som bruker språkteknologi for å dra ut mer meningsinnhold av tekst (og etterhvert lyd/bilde). Slike systemer kan ofte også generere metainformasjon, som vi kommer tilbake til i egen bloggpost. Eksempler på slike tjenester er bergensbaserte Texturgy og OpenCalais (som desverre, slik vi har forstått det, har dårlig støtte for norsk språk).

7. For leseren vil slike indekser også kunne utnyttes for å skape mer intelligente autosøk, og som serverer relatert innhold i tilknytning til et gitt innholdselement eller på andre måter beriker lesernes mulighet for å utforske universet rundt et gitt innholdselement.

8. Mashups er en innholdsverden som i sanntid aggregerer opp innhold fra ulike kilder, gjerne spisset rundt et gitt tema eller en gitt kontekst. Hyperlokale nyhetstjenester strukturerer opp innhold basert på geografi, som for eksempel Everyblock. Social Newspapers som eksempelvis paper.li utnytter lenkene som sirkulerer i et gitt twitternettverk. Eller tweaker vi begrepet litt nå? Muligens.

Alt du har lest nå er en såkalt mockup, basert på hastig sammenraskede tanker ved MediArenas hovedkvarter i Bergen. Stemmer begrepskartet med terrenget? Sannsynligvis ikke. Finnes det begreper vi burde ha med? Definitivt. Hjelp oss gjerne i å utvikle dialogen.

Men først og fremst: Snakk sammen. Det er nemlig slik vi skaper et språk.

Se, klikk, fiks

Mon, 20 Sep 2010 13:39:00 +0200

Lokasjonsbaserte løsninger kommer for fullt, og internasjonalt er det mye fokus på det "hyperlokale". Hvordan kan lokale og regionale nyhetsmedier utnytte denne trenden?

Gjennom tjenesten SeeClickFix kan nettaviser bli et koblingspunkt mellom leseren og offentlige myndigheter. Tjenesten kan brukes til aggregering av innspill fra leserne, eller som en backlog over viktige vedlikeholdsoppgaver i bybildet. Leserinteraksjon gjør det enkelt å skille mellom tilfeldige innspill, og innspill som har klangbunn blant større lesergrupper.

Løsningen kan integreres ved en enkelt gratis widget, eller dypere gjennom en abonnementstjeneste. Forretningsmodellen til SeeClickfix har som intensjon å være gjensidig nytteforhold. De tilbyr en ny tjeneste til nettavisene, samtidig som de bygger en global brukerbase. Målet er et nytt format for offentlig dialog, og en tjeneste som bidrar til at borgerne kan stille større krav til lokale myndigheter.

En nettavis som har brukt tjenesten er Washington Post, under vignetten Daily Gripe. Her lister de ut "bruttolisten" av innspill fra leseren i et kartbasert grensesnitt. Redaksjonen bruker denne ressursen og videreforedler den ved å løfte fram en problemstilling hver dag som fortjener myndighetenes oppmerksomhet. Samtidig holder de oversikt over hvilke problemer myndigheten har fikset.

Ved et veldig enkelt grep har de gjort seg selv til et talerør mot myndighetene på leserens vegne.

Kronikk: Vestlandets digitale fremtid

Thu, 30 Sep 2010 14:26:18 +0200

Denne kronikken stod på trykk i BT 19. september 2010.

GJENNOM DE SISTE ukene har Bergens Tidende levert en gripende artikkelserie om trafikkdød. Den kombinerer de personlige fortellingene med et større bilde: Oversikten over hvor dødsulykkene skjer, når de skjer, hva som forårsaket ulykken, og hvem som ble rammet. Gjennom en interaktiv applikasjon lar avisen leserne selv utforske datamaterialet på sine nettsider. Vi som leser får selv se kompleksiteten, og vi kan selv få øye på mønstrene. Jenter er passasjerer, ikke bilførere. Mange unge dør i utforkjøringer. Enkelte veistrekninger er mer ulykkesbelastet enn andre.

DENNE SATSINGEN er bare et av mange eksempler som viser hvordan digitale, strukturerte rådata er en ressurs som kan berike journalistikken. Grunnlaget for artikkelserien er statistikk, stilt til rådighet av Vegvesenet. Bergens Tidende har gjort det journalister skal gjøre: Tatt tak i tallene, og analysert dem og presentert dem for offentligheten via informasjonsteknologi, på en måte som åpner for at leseren selv kan være med på å finne mønstre i materialet. I mediekretser kalles dette datastøttet journalistikk. Linjer av data brukes til å trekke ut ny kunnskap om ulike samfunnsforhold. Ved å plassere data i diagrammer, kart eller visualiseres på andre måter, kan mediene hjelpe oss å forstå mer av komplekse sammenhenger.

Alle piler peker i retning av at mediene fremover, i økende grad, vil etterspørre rådata som kan foredles til viktige fortellinger om hvordan samfunnet er skrudd sammen. Informasjon handler ikke lenger bare om pressemeldinger eller ferdigtyggede konklusjoner, men om grunnlaget for konklusjonene. Spørsmålet er ikke om, men når, det vil tvinge seg frem et nytt regime for informasjonsutveksling mellom offentlig sektor og offentligheten.

DET SKJEDDE NOE i 2009. Flere land i verden, med USA og Storbritannia i spissen, gjorde «åpne data» til en helt sentral komponent i arbeidet for å fornye offentlig sektor. Dette er et informasjonsideologisk paradigmeskifte. Ord som «maskinlesbare formater» og «viderebruk» er blitt en del av terminologien, også på politisk nivå, i de fleste vestlige land. Også Fornyingsdepartmentet i Norge har det siste året lansert en satsing på dette området. Prinsippet er enkelt: Offentlig sektor skal produsere det de er best på, offentlige tjenester. Informasjon om egen virksomhet skal publiseres i et så åpent format som mulig, såfremt det ikke er i strid med personvern - eller av andre tungtveiende hensyn må holdes tilbake.

Gjennom at data tilgjengeliggjøres som rådata kan hvem som helst få analysere og presentere materialet. Det skaper store endringer: Britiske medier, med The Guardian i spissen, har allerede vist at journalistikken får en helt ny og viktigere rolle i samfunnsdebatten. På sitt beste vil åpne data gjøre samfunnet mer demokratisk og transparent, og bidrar til en opplyst samfunnsdebatt.

MEN DATA ER også næringspolitikk. I land der data tilgjengeliggjøres gjennom åpne tjenester, ser vi at kreativiteten blomstrer. Det er internasjonalt vokst frem en flora av selskaper som utvikler gode og lønnsomme tjenester på toppen av slike data. Disse opererer i et sterkt voksende marked - drevet frem av smarte mobiltelefoner og lesebrett. Slik blir dataåpenhet også aktiv næringspolitikk i en tid der markedet for informasjonsbaserte tjenester vokser med eksplosiv kraft. Tyske forskere lanserte nylig en prognose som tilsier at markedet for «apps», mobiltelefoner og lesebrett vil nå 18 milliarder dollar innen 2013. I dette markedet kan de gode ideene ha en eventyrlig vekstrate.

I dette markedet har Bergen gode muligheter for å bygge opp lønnsomme virksomheter. Men skal man utvikle et lokalt klima for slike virksomheter må offentlig sektor på Vestlandet vise vei. Åpne, strukturerte data bør bli en del av informasjons- og næringsstrategien på kommune - og fylkesnivå.

MEDIE- OG teknologiselskapene i Bergen har gjennom de siste ti årene vist at de er godt rustet for det krevende, globale IT-markedet. Flere internasjonalt ledende teknologiselskap har oppstått i nettopp Bergen, i et spennende økosystem av mediehus, forsknings- og utdanningsmiljøer og teknologiselskaper, små og store. Denne næringsklyngen har nå, gjennom det treårige prosjektet MediArena, bestemt seg for å gripe tak i felles utfordringer. En av rammebetingelsene for fremtidig innovasjon er informasjonsideologien som rår i offentlig sektor. Til tross for at offentlighetslovens paragraf 9 sier at offentligheten har rett til å få tilgang også til opplysninger som er elektronisk lagret i databaser, regnes altfor ofte data som «etatens eiendom».

MEDIARENA avholdt nylig et seminar der åpne data var tema, og konklusjonen entydig: Det er, akkurat nå, åpnet et mulighetsvindu. Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune kan, ved å tilrettelegges for verdiskapning på toppen av offentlige data, gi et vesentlig bidrag til teknologi- og mediebransjen i regionen.

Ideene myldrer, og mange av dem vil også bidra til at det offentlige selv forbedrer sin informasjon mot borgerne.

* Hva om rutetider var tilgjengelig for mediehusene, slik at du kan sjekke busstider via din lokale nettavis?

* Kunne vi fått opp en tjeneste som overvåker trafikken og viser hvor køen hoper seg opp?

* Hva vet vi egentlig om bo- og arbeidsmarkeder i regionen?

* Kunne man utviklet en telefonapplikasjon som viser når papirbosset hentes i gaten der du bor?

DEN STILLFERDIGE revolusjonen knyttet til dataåpenhet har vist seg å skape viktigere journalistikk, økt verdiskapning og bedre offentlige informasjonstjenester. Spørsmålet om åpenhet bør være et aktivt, strategisk valg, ikke en salderingspost på administrativt nivå i IT-avdelingen. Åpne data er en råvare for innovasjon, og bør bli en del av en politisk forankret strategi for fremtiden.

Gjennom MediArena vil medie- og teknologinæringen i Bergensregionen fremover invitere til konstruktive og samskapende prosesser der nettopp datastøttede applikasjoner står i fokus. I denne prosessen har Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune en unik anledning til å være med å forme Vestlandets digitale fremtid.

MediArena - a World Class Mediatech Cluster

Mon, 21 Mar 2011 15:51:46 +0100

The mediatech business cluster in Bergen is a unique ecosystem of content producers & distributors, technology & framework providers, Universities and entrepeneurs in Bergen. The project is founded by Norwegian Research Council, SIVA and Innovation Norway, and run as a non-profit company for the benefit of the partnering companies. The aim is to let the collaborative spirit in the region become an asset for increased innovation, distribution and commersialization of the ideas of tomorrows media industry. The project team facilitates conferences, seminars and workshops & currently develops experimental shared digital webservices to increase interoperabilty in the value chain. The project works closely with investors and partners in public sector/science to help startups succeed and within a shorter timespan reach an international customerbase.

EVENTS:

Welcome to Manøver, August 25th

Logen Bar 19:00 – 21:00
Thursday August 25th
Ping-Pong-Manøver at 16:30 (signup below)

Hear the story of Media City UK in Manchester. Join the discussion about Bergen as creative capital!

Media 3.0 seminar, May 11th

Most stuff on this page (and most of our activities) is so far in Norwegian, but foreing visitors during Vizrt Days or Nordic Media Festival should check out our Media 3.0 seminar the 11th of May, focusing on the web of data and the next generation media business models.

If you have questions, please email project manager Anders Waage Nilsen or call him on + 47 918 14 356.

Skap nye tjenester på næringslivsinformasjon!

Mon, 28 Nov 2011 15:22:27 +0100

I Enhetsregisteret finner du organisasjonsnummer, adresser, kontaktpersoner og næringskoder for alle virksomheter som er registrert for momspliktig virksomhet, har registrerte ansatte eller er med i Foretaksregisteret. Under Hackathonet kan deltakerne kan bruke dataene til å prøve ut ting, eksperimentere og lage prototyper og demonstratorer.

Målsetningen med dette ”tilgangseksperimentet” er å lære mer om hva enhetsregisteret kan bli brukt til. I mediesammenheng, i samfunnsplanlegging, i kon?